- Skremt keeper - 20.03.2008
Han har vært ute i hardt vær før. Som sønn av den kjente demokratiforkjemperen, forfatteren og politikeren Koigi wa Wamwere har han opplevd mer enn de fleste på sin egen alder. Men at valget 27. desember i fjor skulle utvikle seg til borgerkrigslignende tilstander, hadde han ikke fantasi til å forestille seg.
– Det begynte bare noen timer etter at den sittende presidenten Mwai Kibaki ble utropt til vinner av valget. Plutselig så vi hus og butikker som brant og mennesker som sloss med lange kniver på TV. Det var veldig skremmende, og ikke langt unna der vi bodde, forteller Joseph.
Han var på besøk hos bestemoren utenfor landets nest største by Nakuru, da kampene begynte. Opposisjonen følte seg snytt for seieren, og organiserte en landsomfattende protestkampanje mot det de med god grunn oppfattet som valgfusk. Men ifølge Joseph utviklet det seg til krig mellom landets forskjellige folkegrupper.
– Det som startet som en forståelig protest mot juks med stemmesedler, ble utnyttet av politikere som satte landet i brann. Kenya er et land med over 40 forskjellige folkegrupper. Nå kjemper nabo mot nabo, ekteskap går i oppløsning fordi ektefellene har forskjellig etnisk bakgrunn og arbeidsløse ungdommer lager veisperringer for å sortere ut folk fra andre ”stammer”. Det er som om folk på Ekeberg skulle starte en krig mot andre grupper i Oslo sentrum. Vi hørte skudd og så det brant. Det var helt vilt, sier Wamwere Joseph, og setter ballen i bevegelse på langfingeren.
Flyktning
Han var bare fire år da han kom til Norge utenfor Oslo sammen med moren i 1987. Året før hadde faren, som allerede da var en kjent politiker i Kenya, flyktet.
– Jeg husker så vidt at vi ble smuglet ut av Kenya om natten og at vi gikk til fots over grensen til Tanzania. Etterpå fikk jeg vite at vi hadde gått i et område med ville løver, ler KFUM-keeperen og kaster ballen høyt opp i lufta.
Joseph vokste opp på Tårnåsen i Oppegård kommune, litt utenfor Oslo. Etter hvert fikk han to yngre søsken, Charles og George. George er 22 og spilte mange år på KFUM før han flyttet til USA. Nå studerer han ”sports management” i New York, mens han fortsetter å spille fotball på skolelaget. Lillebroren Charles er 14, og bor i Kenya sammen med moren og faren.
– Jeg hadde gledet til å ha ferie sammen med familien min i jula. Jeg kan nesten ikke huske når vi sist hadde ferie sammen. Planen var at vi skulle reise til kysten og bade, og kanskje ta en tur til Zanzibar. I stedet ble vi tvunget til å holde oss innendørs. Det ble mange tekstmeldinger til kompisene i Norge. De fulgte godt med og var veldig bekymret for meg, forteller han.
De snakker mange språk i familien Wamwere. Joseph snakker kikuyu med faren, norsk med George, engelsk med Charles og en herlig blanding av kikuyu, norsk og engelsk med moren. På gata snakker han engelsk, swahili og kikuyu, avhengig av hvem han treffer og hvor han er. Han føler seg privilegert som behersker så mange språk, men føler seg nok mer norsk enn kenyansk.
– Det er morsomt å kunne så mange språk, og helt nødvendig. Hadde jeg ikke lært kikuyu, hadde jeg ikke klart å kommunisere med bestemor. Jeg føler meg mer og mer hjemme hver gang jeg er i Kenya, men jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å bosette meg der. Kanskje for en periode, sier han.
Josephs store mål er å bli arkitekt. Han har forsøkt å komme inn på studiene et par ganger, men nåløyet er trangt. Til våren gjør han et siste forsøk.
– Hvis ikke jeg klarer det nå, må jeg finne på noe annet. Kanskje fysioterapi. Jeg har alltid holdt på med idrett og jeg liker å jobbe med mennesker.
Bestikkelser
Faren Koigi var inntil valget i jula parlamentsmedlem og viseinnenriksminister i regjeringen. Men han ble ikke gjenvalgt, og røyk derfor automatisk ut av regjeringen. Nå er han arbeidsløs.
– Hvorfor ble han ikke gjenvalgt?
– Det var veldig overraskende. Han er utrolig populær og har gjort mye bra de siste fem årene. Men folk i Kenya lot seg bestikke og mange av pappas konkurrenter delte ut penger for å vinne stemmer. Ikke mye på hver, men nok til at folk lot seg påvirke. Da pappa nektet å være med på dette, ble han ”straffet” og mistet stemmer, forteller Joseph.
Når han er på besøk i Kenya er det mange som spør om han skal bli politiker som faren. Det er ikke uvanlig at eldste sønnen går i farens fotspor. Men for Joseph er det helt uaktuelt.
– Jeg er nok blitt litt vaksinert gjennom oppveksten. Selv etter at vi hadde flyttet til Norge, ble faren min arrestert i Kenya. En gang ble han tatt på et hotell i nabolandet Uganda og dopet ned av kenyanske regjeringsagenter. Da han våknet, lå han på gulvet i et kenyansk fengsel. Det ble et stor sak mellom Kenya og Norge og president Moi stengte den norske ambassaden og utviste norske hjelpearbeidere. Et par år senere ble han arrestert på nytt, denne gangen i Kenya. Uten en internasjonal kampanje hadde han sannsynligvis blitt henrettet. Jeg var livredd hver gang det kom nyheter på TV’n, forteller Joseph.
Gamle helter
Til sommeren er det tredje sesongen Joseph er keeper på 6. divisjonslaget til KFUM. Tidligere spilte han for Kolbotn. Laget hans går under navnet ”GH”, gamle helter, og består av en glad guttegjeng i alderen 20 til 30 år, mange med fartstid fra KFUMs gutte- og juniorlag. Her finner vi en herlig blanding av studenter, håndverkere, jurister, lærere, IT-konsulenter og selgere. I vinterhalvåret trener i KFUM-hallen, om sommeren på Ekebergsletta.
– Vi har det veldig gøy, og har det ikke veldig travelt med å rykke opp, kan du si. Ved siden av å holde meg i form, glemmer jeg alt som heter konflikter og krig når jeg spiller.
For tre uker siden var faren på besøk i Norge for å fortelle om situasjonen i hjemlandet. TV-stasjonene og de store avisene sto i kø for å intervjue ham. Nå er han tilbake i Kenya og Joseph er bekymret.
– Man vet aldri hva som kan skje nå. To parlamentsmedlemmer er skutt på åpen gate og over 1000 mennesker er drept. Foreløpig har han beholdt sikkerhetsvaktene sine, men regjeringen kan når som helst trekke dem tilbake. Men man kan jo ikke gå rundt å tenke på sånt hele tiden, sier 1,93 meter lange Kåffa-keeperen og lar ballen spinne på en ny finger til ære for fotografen.
