- ”Hjem” til Irak - 13.01.2009
- Kulturinstitusjoner uten mangfold - 06.12.2008
- Innvandrerne er ikke med - 27.11.2008
For noen uker siden sto Ranas kronikk med tittelen ”Den sekulære ekstremismen” på trykk i Aftenposten. Siden har hele landet diskutert religion til den store gullmedaljen.
– Mange av mine motstandere har mislykkes i å forstå meg, sa Rana da han siste mandag i mars stilte til debatt sammen med forsker Lars Gule, skribent Sara Azmeh Rasmussen og kulturminister Trond Giske.
Så mange hadde funnet veien til Majorstua denne mandagskvelden at selv fremstående samfunnsdebattanter som Abid Raja måtte snu i døra.
– Dette er en debatt som har foregått i flere tiår, men som er høyst aktuell og intens, innledet Sara Azmeh Rasmussen.
Mangler aksept
Det hele begynte altså da Aftenposten, ført an av kronikk- og debattredaktør Knut Olav Åmås, kåret Muhammad Usman Ranas kronikk ”Den sekulære ekstremismen” til vinner av avisens kronikkonkurranse. Den 22 år gamle legestudenten argumenterte for at det ikke er religionsfrihet i Norge ettersom det bare er ”politisk korrekte” verdier som aksepteres og ikke blir nærmest mobbet ut av offentligheten.
“Muslimer som blir møtt med krav om å nedtone sin religiøsitet i offentligheten og modernisere og overse troens grunnsetninger, er en gjenganger i de norske medier”, skriver Rana i sin kronikk.
At det ikke finnes rom for konservative verdier
i den offentlige debatten i Norge, fordi religionsfrihet bare eksisterer hvis meningene er ”tidsriktige og politisk korrekte,” er Ranas hovedpoeng. I sin kritikk har han funnet støtte fra et noe uventet hold, nemlig de konservativt kristne.
– Bifaller trender
“På sin side får de kristne som vil holde fast ved Bibelens prinsipper passet sitt nøye påskrevet når spørsmål om ekteskapet dukker opp – i motsetning til tidsriktige og politisk korrekte teologer, som bifaller samfunnets trender og blir titulert som ’statskirkens progressive krefter’”, skriver han videre.
Ranas forsøk på å skape forståelse for religiøse minoriteters utfordringer har møtt stor skepsis, og situasjonen var ikke annerledes innenfor Litteraturhusets fire vegger.
Rana fant overhodet ingen støttespillere på podiet, og det var med god grunn Aftenposten brukte overskriften ”Rana mot røkla” dagen etter debatten. Sara Azmeh Rasmussens motinnlegg tok opp hvordan Ranas tankegang truer verdier vi har kjempet for i mange år, som likestilling og rettigheter for homofile.
–Religionsfrihet betyr ikke en total aksept, sa Azmeh Rasmussen.
En ting kunne de to derimot være enig om – nemlig at det er en oppblomstring av radikale religiøse grupper i Norge i dag, som det må legges en klarere strategi for å håndtere.
“Arbeid for å modernisere religion og styrke den livssynsmessige friheten og mangfoldet, innebærer (…) ikke nødvendigvis et ønske om å avskaffe eller svekke troen på Gud. Spørsmålet er snarere hvordan borgernes religionsfrihet og andre rettigheter best kan ivaretas i et flerreligiøst og demokratisk samfunn ”, skrev Azmeh Rasmussen i et tidligere innlegg i Aftenposten.
Toleransens bunn
– Jeg er dypt uenig med det aller meste i kronikken din. Slik begynte Trond Giske sitt innlegg. – Alle trossamfunn i Norge får på krona det samme. Norge er på verdenstoppen i religionsfrihet, sa en engasjert kulturminister.
Både Giske og Azmeh Rasmussen tok tak i det de kalte ”toleransens bunn.”
– I ytterste instans kunne jeg for eksempel sagt at jeg var for jødeforfølgelsen under andre verdenskrig. Sånn kan vi ikke ha det – toleransen må hvile på et fundament. Dette er ikke en teori, det dreier seg om mennesker, sa Giske.
– Man kan kreve respekt for å fremme argumentet, men ikke argumentet i seg selv, stemte Lars Gule i.
Omstridt seier
At Muhammad Usman Rana i det hele tatt vant Aftenpostens kronikkonkurranse har blitt gjenstand for mye diskusjon. Informasjonsleder i Human Rights Services, Hege Storhaug, har vært knallhard i sin kritikk.
”Man kan rett og slett slå fast at islamisme er på fremmarsj i Norge, med god drahjelp fra Aftenposten. Det er nesten ikke til å tro. At debattredaktøren, som er åpen homofil, promoterer en person som nær sagt vil ta livet av ham, gjør situasjonen fullstendig absurd og makaber”, skrev Storhaug i et innlegg i nettopp Aftenposten.
Ateist-støtte
Det var derimot noe støtte å høste fra salen under spørsmålsrunden – overraskende nok da skribent og ateist Yngve Gauslå fikk ordet mot slutten.
– Rana har blitt møtt med mange usakligheter, fordommer og er blitt tillagt meninger han ikke har. Debatten har vært pinlig. Nå som de homofile er ute av skapet, vil vi ha de kristne inn. Vi tåler ikke at skapet er tomt, sa Gauslå. Flere ganger har Rana selv vært tilbake på banen med forsvarsinnlegg. I sitt tredje og siste innlegg før debatten skriver Rana:
“Mitt anliggende er at også religiøst motivert etikk, og verdikonservatismen, fortjener en anerkjent posisjon i den norske offentlighet.”
På podiet i Litteraturhuset fikk Trond Giske kveldens siste ord:
– Hvem er det som undertrykker mest? Er det imamer som sier det ikke er lov å være muslim og homofil, eller er det homofile muslimer? Det svaret er lett å gi, og det forteller at det ikke er for mye sekularisme og toleranse og åpenhet i Norge, det er for lite i visse miljøer.
