- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
- – Jeg tenker på hvordan vi tar imot «de nye» i Norge - 23.12.2024
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
Oppsetningen “Folk og røvere i Kardemomme by” har fått en ny kulturdrakt. Nå i samarbeid med Mangfoldsåret 2008 har man laget en teksttro, men likevel ny versjon, preget av det flerkulturelle.
Sjef i Riksteatret, Ellen Horn, fikk ideen til stykket under en ferietur i Essaouira i Marokko. Hun kjente seg igjen i de små husene, fargene, bylandskapet og kamelene.
– Jeg kjente det på meg som om jeg hadde vært der før. Alle virket veldig snille mot hverandre, og mot meg, enda vi var veldig forskjellige. Senere fikk jeg vite at det var nettopp her Thorbjørn Egner fikk inspirasjonen til å skape Kardemomme by.
Horn sa at prosjektet har vært særdeles morsomt å jobbe med, og påpekte viktigheten av tankegangen i Egners verk.
– Siden stykket ble skrevet på begynnelsen av 50-tallet er vi i Norge blitt enda mye mer forskjellige, men budskapet mer relevant enn noensinne. I Kardemomme by får toleransen flyte fritt, og dette er også noe vi kan tilstrebe i dagens Norge.
Trommer, kameler og grenseløst vennskap
– Fars eventyr startet når han reiste til Marokko for første gang i 1949. Han ble forbløffet og sterkt positivt inspirert over å se at jøder, kristne og muslimer kunne bo sammen. Siden den turen ønsket han seg alltid tilbake dit, og brukte opplevelsen som grunninspirasjon til en av sine aller beste verk, uttalte Egner sønn.
Stykker viser flere av hovedpersonene i en helt annen setting og med helt andre farger. Issaka Sawadogo kommer opprinnelig fra Burkina Faso og spiller politimester Bastian. To andre kjente fjes, Asta Busingye Lydersen fra Migrapolis og humorgruppen Quenndom (som spiller Bastians kone), og programleder i Barne-TV, Raddouane Kibbou gjør oppsetning sterkt mangfoldig preget. Kibbou kommer selv opprinnelig fra Essaouira, byen som inspirerte både Horn og Egner i sin tid, og har i følge teatret også jobbet sammen med Egner jr. som “spesialrådgivere” i produksjonen.
Et av scenene som vises under visningen er byfesten, hvor den talende kamel gjør sin entré. Politimester Bastian spiller trommer og gutten Tobias får alle folk i byen med på dansen. Selv strenge og fromme tante Sofie tar av på ekte nord-afrikansk vis, slik du aldri hadde sett henne før.
Svarte Sofie
På premieren i Jessheim 5. mai, vil sikkert mange legge merke til en “annerledes” utgave av Tante Sofie, selv om “huffameg´ene” og de sure minene er strekt gjenkjennelige for de fleste av oss. I Kim Fairchilds skikkelse får hun enda mere punch. New York-fødte Fairchild sier til Utrop at hun liker rollen sin, selv om det kan være litt slitsomt å være sinna hele tiden.
– Vanligvis pleier jeg ikke å være slik, selv om jeg kan oppføre meg litt som tante Sofie av og til, sier hun med et smil.
Hvordan tror du folk vil forholde seg til en svart tante Sofie?
– For å si det slik: ungene vil legge merke til måten jeg snakker på og de voksne til hudfargen, sier hun på ekte bergensk.
Jan Huse, som spiller barberer Syvertsen iført en slags shalwaz kameer-lignende bukse, har vært fast inventar i Riksteatrets oppsetning av stykket over 100 ganger siden han debuterte som en av røverne for 22 år siden.
– Kardemomme by har og vil jeg alltid forbinde med noe spennende og mystisk, fastslår han.Hyllest til Egners verk og tankegang
– Jeg synes det er viktig er det å komme inn i kjernen på budskapet, nemlig det å vise toleranse og vilje til å ta vare på hverandre. Oppsetningen er en slags hyllest både til Egner selv og Mangfoldsåret.
Skuespillerne har ganske unike bakgrunn. Har teatret spesielt gått inn for dette?
– Ja, på en måte. Vi har satset på hva som på fagspråket kalles “blind casting”, altså et fargeblindt rollebesetning. Vi ser jo f. eks at tante Sofie er afro-amerikansk, mens hun som spiller Kamomille er hvit og har nedsatt funksjonsevne. Vi har jo også folk av forskjellig opprinnelse i forskjellige roller, alt fra en med eritreisk bakgrunn som spiller “røver” til Issa i rollen som politimester Bastian. Forøvrig mener jeg det er viktig at barn med en annen bakgrunn enn etnisk norsk som skal se stykket kan få identifisere seg med skuespillerne og vite at disse kan være positive rollemodeller som kan skape inspirasjon.
Hva er planene fremover, Horn?
– Vi skal spille 69 steder rundt omkring i landet, alt fra Kvinesdal i sør til Lakselv i nord. Vi har også bestemt oss for å gi ekstrabilletter til folk i flere flyktningemottak som ledd i vårt samarbeide med Mangfoldsåret og skal tilbake til Oslo i høst. Stykket skal være satt opp frem til jul, avrunder hun.
Utrop snakket også med teatersjef Ellen Horn. Hun mener hovedmotivasjonen ligger i hyllesten av Egners visjon om et samfunn som er åpne for alle, tross forskjeller.En titt under pressevisningen nylig viser at nyoppsetningen er svært inspirert av virkemidler fra marokkansk kultur. Thorbjørn Egners sønn, Bjørn Egner, har vært med på å male scenedekorasjonen og generelt gitt råd til regissør, teatersjef og skuespillere.
