- ”Hjem” til Irak - 13.01.2009
- Kulturinstitusjoner uten mangfold - 06.12.2008
- Innvandrerne er ikke med - 27.11.2008
– Jeg telte fire innvandrere – meg selv inkludert. Jeg så ut som en sort flekk i et hvitt malingspann. Det var ikke bare blendahvitt, men her var kun samfunnstoppene – eliten, sa en av de få inviterte med minoritetsbakgrunn, leder for Innvandrerrådet Akhenaton Oddvar de Leon til iOslo nylig.
Sendte brev
Ifølge representanter for minioritetsgruppene var det ikke laber interesse fra deres hold det sto på. Allerede i begynnelsen av februar sendte Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo et brev til den norske opera, hvor de blant annet skrev,
“I forbindelse med den offisielle åpningen av det nye operahuset finner Oslo kommune Rådet for innvandringsorganisasjoner i Oslo det naturlig at representanter for Rådet også blir invitert til åpningen. (…) Vi finner det særlig betimelig at også Oslos innvandrerdefolkning er representert i forbindelse med åpningen av operaen siden året 2008 er markeringsår for det kulturelle mangfold.”
Har ikke svart
– Vi har ikke fått svar fra operaen. Hvorfor vet jeg ikke, sier Rådets sekretær og forfatter av brevet Imafidon Edokpolo Osa til Utrop.
– Det er særlig spesielt i disse dager når man snakker om mangfoldsåret, at de som representerer mangfoldet ikke er med. Det er tydelig at de ikke tar oss alvorlig, sier Osa.
– Det var synd, sier nasjonal koordinator for Mangfoldsåret Bente Møller om den lille gruppen på fire som representerte mangfoldet i salen under operaåpningen. Hun mener allikevel at mangfoldsåret blir tatt alvorlig.
Langsiktig
– Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg hadde ti ganger så mye penger å rutte med, men det går greit, sier Møller.
– Det viktige er å få denne tankegangen inn i den langsiktige strategien. Institusjoner må bevisstgjøres på at det trengs mangfold innenfor ledelse, i manus og blant deltagere, sier Møller.
Møller viser til statsråd Trond Giske når hun sier at slike strategier ikke nødvendigvis må oppta store deler av statsbudsjettet.
– Mangfoldsåret kommer i høy grad til å dreie seg om bevisstgjøring. At man skal bli klar over dette i de etablerte institusjonene. Det er derfor året ikke vil bli finansiert med ekstra midler. Å få til enkeltting er lett med de øremerkede midler, men det blir ikke varige endringer av slikt, sa Trond Giske til Morgenbladet i fjor sommer.
Ti millioner
Og store deler av statsbudsjettet opptas heller ikke; tre millioner
har mangfoldssekretariatet fått tildelt for å skape mangfoldsåret, i tillegg til ti millioner som Norsk Kulturråd tildeler ulike prosjekter i forbindelse med Mangfoldsåret.
Synd synes også Ali S. Khan i Kristelig Folkeparti det var at ikke mangfoldet ble representert bedre ved operaåpningen.
– Dette var fra statlig hold den største kulturelle markeringen i år, og det var en skuffelse at de 25 prosentene av Oslos befolkning som har innvandrerbakgrunn ikke ble reflektert på scenen og i publikum, sier Khan til Utrop.
Han er også skuffet over reaksjonene som kom i ettertid.
– Skuffende
– Jeg savner at etnisk norske, ikke minst politikere, står sammen og sier at innvandrere burde vært representert. I stedet har folk stort sett vært kritiske til denne kritikken, og sagt ”skal de ha dette også?”
Spørsmålet mange kritikere nå stiller seg er om regjeringen er for mangfoldsåret i teorien, men ikke i praksis.
– Innvandrere må se at de blir representert for å bli trygge på seg selv som en del av det norske samfunnet. Det politikere sier må også komme fram i praksis. Derfor er det synd at man ikke grep sjansen ved operaåpningen, sier Khan.
Mangfoldsåret er imidlertid på langt nær over. Og er det noe både kritikere og entusiaster er enig om, er det at det er viktig å se fremover.
– Dette er ikke ment som hard kritikk, men som ett råd for fremtiden, avslutter Imafidon Edokpolo Osa.
