- Palestinsk velvære - 01.10.2008
- Poetisk pilegrimsreise - 19.06.2008
- Jeg er ikke rasist, men - 29.05.2008
I diktet ”Årets Tider” beskriver Arild Nyquist våren som;
ei lita gulgrønn jente som kaster farger opp av
kurven sin og setter fuglene tilbake i
trærne og henger sola høyere opp på
himmelen og gir den varme stråler.
Jeg får alltid ånden over meg til å rydde og sette blomster i potter når det blir vår. Jeg får lyst til å pynte meg og smile til folk jeg går forbi på gaten.
De siste dagene har politiet i hovedstaden også fått ånden over seg til å rydde. Etter klager fra publikum har de slått til mot rusmiljøet i byen, spesielt området rundt Jernbanetorget.
Plassen har fungert som møtested og omsetningsplass for mange av byens rusavhengige. Folk i byen har klaget på at andre folk i byen ruser seg og selger ulovlige stoffer midt i bykjernen der ”alle” må gå. Politiet forsøker å løse saken ved å slå ned på det ulovlige salget, og arrestere over 100 mennesker. Salget av dop, sammen med de rusavhengige, forflytter seg til andre steder i byen. Alt i alt er vi kanskje ikke kommet så mye lengre?
I de fleste norske byer kan en se slitne mennesker i gatene, men det er kanskje spesielt tydelig i ”Tigerstaden”. Sist jeg gikk av t-banen på Stortinget satt en ung mann i gangen og satte seg et skudd i leggen. Kompisen hans lå ved siden av og duppet. Det blir forhåpentligvis litt mildere å sove ute om natten nå fremover. Men må det være slik? Det står en mann på t-banen der jeg bor og selger bladet =Oslo, han reklamerer for salget ved å tilby en autograf. Han har nemlig vært på TV!
De jeg kjenner med nær familie som er rusavhengige forteller om mye slit, brutt tillit, og frykt for hva som vil skje neste gang han eller hun de er glad i tar en overdose. De forteller også om god humor, om pågangsmot og historien om han som nå er ”rein” og går på skole i nærheten av sin seks år gamle datter.
Rusproblematikken er vanskelig på mange områder, men problemet er synlig og de fleste har en tanke om det. Til syvende og sist handler det om mennesker. ”Publikum” som reagerer på trengselen foran Jernbanetorget er vanlige folk som skal til jobb eller er på handletur i byen. De som står i veien er vanlige folk som er avhengige av ulovlige rusmidler og bruker byen som rom for sin rus.
Alle kjenner at våren er kommet, og den gulgrønne jenten har kanskje akkurat den virkningen Arild Nyquist tegner et bilde av, slik at; ” ..menneskene får tynne klær og varme smil, og kanskje høye iskrem å bære på. “ Det prikker litt i kroppen på de fleste når våren kommer, og det er ikke lenger så langt mellom de varme smilene.
Kanskje mannen som selger blader på t-banen går til sengs med et smil om munnen, og ser for seg den gulgrønne jenten i det hun setter fuglene tilbake i trærne og rekker ham en deilig, høy iskrem.
