- Hvis vi ikke kan kurere det, la oss røyke det - 23.01.2015
- Oase for fattige og aids-syke - 08.09.2014
- Volden arves - 29.10.2013
Ved valgene 29. mars kunne det se ut som om Robert Mugabe mistet grepet om makten. Problemet er at han ikke er villig til å gi den fra seg. Og zimbabwerne i Sør-Afrika venter fremdeles.
Opposisjonspartiet Movement for Democratic Change hevder at de vant valget 29. mars og at partiets leder Morgan Tsvangirai må utnevnes til president. Mugabes parti har imidlertid lenge nektet å ta konsekvensen av parlamentsvalget og oppgi resultatet i presidentvalget. I stedet har Mugabe nylig annonsert ny valgomgang, som etter reglene må holdes innen tre uker.
Sørafrikanske valgobservatører Utrop har vært i kontakt med forteller at de har blitt arrestert og banket opp av Mugabes tilhengere, og at politiet i Zimbabwe har konfiskert kameraene deres.
Umulig liv
De fleste Zimbawere i Sør-Afrika mener at det ikke lenger er mulig å overleve i Zimbabwe. ”Timothy” for eksempel tok seg ulovlig over Limpopo-elven til Sør-Afrika tidligere denne måneden. Han slår fast at Mugabe ikke er villig til å gi fra seg makten selv om han har tapt den i et demokratisk valg.
Timothy var en av 83 zimbabwere som kom seg ulovlig over Limpopelven denne dagen før de kastet seg over et tog til Johannesburg. Her kan de forsvinne i mengden av mennesker med lovlig og ulovlig opphold i Sør-Afrika. For politiet driver klappjakt på ulovlige immigranter. De som blir tatt sendes tilbake uten nåde, men de kommer igjen, slik en mor til to sa det: – Jeg har ikke noe valg. Blir jeg arrestert, prøver jeg igjen. Mitt eget land har blitt et helvete.
Flere flykter
Utallige rapporter i sørafrikanske media bekrefter denne tendensen. Det opplyses for eksempel at metodistkirkens biskop i Johannesburg, Paul Verryn har bekreftet at strømmen av zimbabwiske flyktninger har øket. Han burde vite det. Kirken hans er tilfluktssted for de fattigste av disse flyktningene.
– Det er krise, sier biskopen, – man regner med at det lever mer enn tre millioner zimbabwere i Sør-Afrika, og dette tallet stiger uavlatelig. De fleste av dem sier at de vil vente å se. Kommer det reelle endringer i Zimbabwe, drar de hjem. Men mange sier også at de aldri kommer til å flytte hjem igjen, til tross for elendige levekår i Sør-Afrika.
Flyktningene forfølges av politiet og utnyttes av skruppelløse arbeidsgivere. Det fortelles hundrevis av historier om like mange flyktninger som forsvinner i Limpopoelven. Faller du ut i, er du ferdig. Elva er full av krokodiller. Og fremme i Johannesburg og andre storbyer møter de en lokalbefolkning som er lei av å måtte konkurrere mot sosial dumping og et politikorps som ikke skyr noen midler for å sende dem tilbake.
Arbeidsløsheten i Sør-Afrika ligger på rundt 40 prosent. Desperate zimbabwere byr på knallhard konkurranse om jobbene. FNs høykommissær for flyktninger støtter sørafrikanerne, men det finnes også dem som hevder at zimbabwerne får en behandling som er verre enn de behandlingen den fikk under apartheidregimet til Ian Smith.
Utnytting
For eksempel fortelles det historier om hvordan enkelte arbeidsgivere ansetter zimbabwere svart for så å la være å betale dem når jobben er gjort. Protesterer de, blir politiet tilkalt og de blir deportert til Zimbabwe uten et øre i lomma.
Et korrupt sørafrikansk politi krever seksuelle tjenester av vakre, unge jenter for å la dem bli i landet, hevdes det også. Mange kvinner har ikke andre muligheter for å overleve enn å ty til prostitusjon. De selger kroppen sin for så lite som tre sørafrikanske rand (NOK 2,50) per møte. Ikke sjelden må de ha sex med opp til 20 kunder per kveld.
Tiggere fra Zimbabwe finnes på alle gatehjørner over hele Sør-Afrika og høkerne og gateselgerne konkurrerer med fattige sørafrikanere om de beste plassene for å gjøre en best mulig handel. De selger alt fra slikkerier og sigaretter til suvenirer og t-skjorter. De står på de mest trafikkerte veikryssene og risikerer daglig livet for et magert utkomme.
Folk havner også i fengsel og dør uten at slektningene hjemme i Zimbabwe får vite noe som helst, for mange av dem nekter å oppgi sin reelle identitet. Men kanskje den aller største ulykken er at høyt kvalifiserte lærere jobber som kelnere og gartnere. Noen andre jobber er ikke mulig å få siden de oppholder seg ulovlig i landet.
