Takk bestefar, takk for at du på 1970-tallet valgte å komme hit til Norge. Og at du senere bestemte deg for å bli her, og også hente din familie hit. Slik at jeg fikk komme trygt til verden på et norsk sykehus. Jeg fikk vokse opp i Groruddalen i Oslo, som slettes ikke er så ille som folk skal ha det til. Jeg fikk vokse opp med både lek og læring i en av de mange grønne lunger som finnes i Groruddalen.
Takk bestefar, takk for at du valgte Norge, slik at jeg fikk gå i barnehage. Slik at jeg fikk gå på skolen, gratis attpåtil. Slik at jeg fikk lære om fugl og fisk, om løver og leoparder. Slik at jeg fikk lære matematikk, selv om jeg aldri ble noe god i det. Slik at jeg fikk lære.
Takk, slik at jeg nå får studere på universitetet uten at det koster så veldig mye. At jeg har muligheten til å ta høyere utdanning, tilegne meg kunnskap, selv om lommeboken ikke er blant de tykkeste.
Takk for at du valgte Norge, slik at jeg har rett til å tro på hva jeg vil. Slik at jeg har rett til å si hva jeg mener, og fortelle myndighetene hva jeg mener, uten å risikere liv og helse. Slik at jeg kan gå i demonstrasjonstog uten å bli skutt på. Slik at jeg kan organisere meg, uten å bli overvåket.
Og skulle jeg bli syk, så vet jeg at jeg får hjelp. Jeg vil ikke bli nektet behandling på sykehuset fordi jeg ikke kan betale flere hundre tusen. Jeg vil ikke bli satt ut på gata for å dø. Forhåpentligvis. Jeg skal ikke skryte alt langt opp i skyene, men det aller meste er godt i Norge. Veldig godt.
Jeg vet at når jeg blir gammel vil jeg få hjelp. Jeg vet at jeg vil få pensjonen min, at jeg vil ha et sted å bo. Jeg vet at mine barn og barnebarn vil få den samme muligheten til å ta en utdannelse, til å føle seg trygge og til å skape seg et godt liv.
Så, bestefar, tusen hjertelig takk skal du ha for at du valgte Norge.
Tusen hjertelig takk.
