- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
I 2006 ble HiO bedt av Kunnskapsdepartementet om å opprette et permanent utdanningstilbud for tolking i offentlig sektor. Grunnlaget var et treårig forsøksprosjekt med nettbasert tolkeutdanning og Arbeids- og Inkluderingsdepartementets ”Handlingsplan for integrering og inkludering”. Fra og med høsten 2007 startet man opp det nye studiet.
Til Utrop sier Skaaden, som er førsteamanuensis ved HiO, at man har et stykke igjen til målet om å dekke hele samfunnets behov.
– Til sammen dekker vi faktisk 30 tolkespråk i løpet av skoleåret, blant annet fransk, italiensk, kirundi, mandarin, pashto, russisk, somali, swahili, tigrinja og tsjetsjensk for å nevne noen. Ved semesteret har vi to kull med i alt 180 studenter i sving. IMDi har imidlertid registrert behov for tolking i mer enn hundre språk i offentlig sektor, så jeg vet at vi har fortsatt en jobb å gjøre.
Hvorfor satser man på faget som en egen bachelorutdanning?
– Foreløpig gjelder tilbudet kun halvårsenheter. Det er imidlertid svært viktig at studentene oppnår yrkesstatus. På sikt planlegges derfor et studietilbud som fører fram til full bachelorgrad i tolking. Opptak til første påbygningsmodul er til høsten. At utdanningstilbudet blir fleksibelt og modulbasert er viktig, fordi tolkeyrket er et utpreget frilansyrke, sier Skaaden.
Rettsikkerhet
Hun mener særlig offentlig sektor vil dra nytte av kompetanseheving blant tolkeutdannede.
– Tolkingen gjør sykepleiere og leger, barnevernspedagoger og sosionomer eller advokater og politi i stand til å informere, veilede og høre partene i saker hvor det er en språkbarrière. Kvaliteten blir meget viktig fordi den vil påvirke rettssikkerheten, understreker hun.
Tolkeutdanningens opplegg legger mye vekt på ”plikten å kommunisere”. Kan du forklare dette nærmere?
– Fagpersoners plikt til å kommunisere er nedfelt i forvaltningsloven og pasientrettighetsloven, og i en rekke andre lover som regulerer kontakten mellom ”samfunnet” og ”enkeltindividet”. Det er altså ikke kun minoritetsspråklige som trenger tolk. Tolking i offentlig sektor handler om ivaretakelsen av grunnleggende menneskerettigheter.
Mange fullfører
Fagutdanningen baserer seg på erfaringsbasert læring, noe som betyr at studentenes egen innsats står svært sentralt i undervisningen, ifølge Skaaden.
– Første kull har avlagt en deleksamen, og fullføringsraten var på 90 prosent. Så vi kan godt si vi har motiverte studenter.
Nettet blir også veldig fordelaktig i forhold til det å ha løpende vurderinger og fleksibilitet i forhold til eventuelle endringer i studiet.
– Første påbygningsmodul om tolking i retts- og nemndsmøter starter i januar 2009. Studiet er nettbasert med helgesamlinger. I inneværende semester har vi studenter bosatt fra Finnmark i nord til Frankrike i sør. Vi evaluerer opplegget fortløpende, blant annet på bakgrunn av egne erfaringer og vurderinger, samt tilbakemeldinger fra studentene selv, avrundet Skaaden.
Logistikk
Fungerende leder i dialog og mangfoldsenheten i IMDI, Biljana Lauvstad, sier til Utrop at sålangt har man gjennom Kunnskapsdepartementets budsjett fått bevilget 6 millioner kroner til tiltaket i 2007.
– For 2008 inngår midlene i HiOs ordinære tildeling. Midlene skal dekke utdanningstilbudet og etableringen av fagmiljøet.
Hun anser det som rett å heve standarden:
– Formålet med tiltaket er å øke utdanningen av tolker til rettsvesen, helsevesen og andre offentlige tjenester slik at borgere med annen språklig bakgrunn sikres rettighetene de har krav på. Det er veldig positivt at Norge har fått et eget tolkefaglig miljø, og en egen tolkeutdanning, noe som er både i tråd med, og et resultat av IMDis flerårige innsats.
Er det bare voksesmerter når folk som Skaaden etterlyser en større del av pengesekken?
– Antall språk det gis tolkeutdanning i har vokst betraktelig etter forsøket som startet i 2003, med en nettbasert utdanning. Mens det tidligere ble gitt tilbud i 1-2 språk årlig, gis det i 2008 utdanning i opptil 18 språk per studentpulje. Folk bør merke seg at antall tolkespråk det gis utdanning i både er et pedagogisk og logistisk spørsmål.
