- Språk er nøkkelen til kunnskap - 19.06.2008
Minoritetsspråklige elever som kommer til Norge seint i skoleløpet er i en svært vanskelig situasjon. De må på kort tid tilegne seg gode norskferdigheter og faglige kunnskaper for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Ofte får ikke elevene oppfylt sine rettigheter, blant annet til å få språkopplæring.
Kunnskapsdepartementet har fått foretatt en kartlegging av opplæringen av minoritetsspråklig ungdom med kort botid i Norge. Dette har vi gjort fordi vi ønsket en samlet oversikt over ulike ordninger og rettigheter som påvirker opplæringssituasjonen til minoritetsspråklige elever. For å sikre best mulig opplæring ønsket vi også en oversikt over hvilke utfordringer disse elevene står overfor, hvorfor problemer oppstår og hvordan samarbeidet mellom forvaltningsnivåene fungerer.
Vil utrede
Ett av funnene er at det et behov for mer kunnskap om opplæringstilbudet innvandrerbefolkningen mottar. Det skal derfor settes ned et offentlig utvalg som skal se på opplæringstilbudet til minoritetsspråklige barn, unge og voksne. Utvalget skal se på situasjonen til minoritetsspråklige i barnehage og i hele utdanningssystemet. Det skal gi en vurdering av ansvar, virkemidler og tiltak vi i dag har. Utvalget skal også komme med forslag til endringer og tiltak.
Det finnes om lag 26 000 personer i Norge i aldersgruppen 13-24 år som har fem års botid eller mindre, med og uten oppholdstillatelse. Av disse er det er 12000 personer som har behov for opplæring. Kartleggingen viser at disse elevene ikke får oppfylt sine rettigheter på grunn av dårlig informasjon og tilrettelegging. Det viser seg også at kommunene og fylkeskommunene ikke er gode nok til å tilrettelegge for et individuelt tilpasset opplæringsløp. Vi vil derfor arbeide med å spre informasjon ut til sektoren, blant annet i form av en veileder med oversikt over lovverk og forslag til organisering av undervisningen.
Lengre tid på skoleløpet
Jeg ser et stort behov for å styrke rettighetene til disse elevene. I stortingsmeldingen om kvalitet i opplæringen har jeg derfor foreslått at det skal være mulig å få inntil to år ekstra i videregående opplæring ved behov. For å forhindre frafall, vil en rett til inntil to år ekstra i videregående opplæring kunne bedre utgangspunktet disse elevene har til gjennomføring. Det er også viktig å jobbe med elevenes rettigheter. Fylkeskommunene som var med i undersøkelsen tilbød ikke særskilt språkopplæring til elever i videregående opplæring med behov for det. Det til tross for at elevene har krav på spesialundervisning etter opplæringsloven. Det er ikke akseptabelt.
Det er bekymringsfullt at samarbeid mellom forvaltningsnivåene mange steder ser ut til å være en flaskehals. Samarbeid er nødvendig for å kunne skape best mulig opplæringsforhold. I Stortingsmelding 31 om kvalitet i skolen foreslår vi derfor at elever i videregående opplæring som får særskilt språkopplæring, får rett til to års ekstra tid til å gjennomføre opplæringen. Presisering av denne retten kan bety at enkelte videregående skoler i større grad enn i dag vil komme til å tilby særskilt språkopplæring. Vi vil derfor trenge flere morsmålslærere, lærere i tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring. Innføring av denne retten innebærer også et behov for økt samarbeid med grunnskolen, og dermed samarbeid mellom fylkeskommune og kommune. Hvordan vi kan bedre samarbeidet mellom forvaltningsnivåene, vil derfor være et tema for det offentlige utvalget som skal settes ned.
Mange tiltak
Regjeringen har gjort flere grep for å bedre opplæringssituasjonen for minoritetsspråklige elever. Vi har blant sørget for å styrke retten til særskilt språkopplæring i videregående opplæring i opplæringsloven. Vi har også utarbeidet nye læreplaner i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og morsmål. Læreplanene trådte i kraft høsten 2007 og veiledningsmateriell og etterutdanningskurs for lærere som skal undervise i grunnleggende norsk er utarbeidet. Regjeringen har revidert strategien Likeverdig opplæring i praksis! som inneholder 38 konkrete tiltak for å bedre læring og større deltakelse blant minoritetsspråklige for barn, unge og voksne. En rekke tiltak knyttet til særskilt norskopplæring og morsmål er dessuten skissert i stortingsmeldingen om språk i opplæringen som nylig ble lagt fram. Et av disse tiltakene er et forsøk med morsmål som andrespråk. Forsøket inkluderer veiledning og oppfølging av skolene, dokumentasjon og følgeforskning. Elevene i forsøket får opplæring i morsmål parallelt med opplæring i norsk og engelsk.
Det aller viktigste arbeidet regjeringen gjør for de minoritetsspråklige elevene, er det generelle arbeidet med å heve kvaliteten i skolen og styrke arbeidet med de grunnleggende ferdighetene. Eksempler på dette er styrket innsats i forhold til leseopplæring og tidlig innsats i skolen. Alle elever skal få muligheten til å lykkes i den norske skolen.
