– Hjemlandet er min mor, Norge er min far

Aleksandra Marjańska
Latest posts by Aleksandra Marjańska (see all)

Han er sulten og vi velger å gå til McDonald’s. Vaseeharan bestiller mat, og siden han er en gentleman spanderer han også en milkshake.

I bakgrunnen durer høy musikk. Vaseeharan konstaterer litt bittert at det alltid er de samme amerikanske popsangene, til tross for at det finnes så mye flott musikk i verden.

Det er slike vanlige situasjoner fra Oslos hverdagsliv som inspirerer ham til å skrive dikt. Folk rundt oss, de litt irriterende lyder. Ja, selv hamburgeren og milkshaken viser seg å ha en smak av poesi.

Hvordan gikk din vei til Norge?

– Jeg kommer opprinnelig fra Sri Lanka. Men det er egentlig ikke så viktig lenger. Om jeg kommer fra India eller Sri Lanka er jo det samme. Men jeg vil si at jeg er tamilsk og stolt av det. Det holder for meg. Vaseeharan Sivalingam ble født i en liten by Karaveddy, Jaffna. I 1990 flyttet han fra hjemlandet på grunn av krigen. – Faren min hadde flyktet til Norge, og jeg kom hit som familiegjenforent. Vi var seks søsken, tre jenter og tre gutter, og sammen med mamma dro vi til India som båtflyktninger. Jeg var 17 år, forteller han. Familien var i i flyktningleiren i cirka tre måneder før faren hentet dem til Norge.

Hvordan var den første tiden i Norge?

– Først gikk jeg på skole for å lære språket. Så gikk jeg på innføringskurs på Sogn. Jeg fortsatte på Smedstua (Oslo Voksenopplæring) der jeg tok alle ungdomskolefag. Og så gikk jeg allmennfag på Hartvig Nissens skole. Jeg startet også på Blindern, men det var så kjedelig. I 2001 begynte han på Høgskolen i Oslo, og etter tre år var han ferdig med Dataingeniørfag. – Nå jobber jeg som IT-konsulent. Så langt er jeg fornøyd, sier Vaseeharan.

Men du er også dikter?

– Ja, jeg har begynt å skrive som hobby. Men jeg skrev mitt aller første dikt allerede i 1993. Alle mine tanker fløy til hjemlandet, til samfunnet vårt, og vår kultur og jeg måtte bare gjøre noe med det.

Skriver du fremdeles på tamilsk?

– Absolutt. Ikke norsk, ikke ennå. Men to av diktene mine ble oversatt til norsk og publisert i et magasin. Takket være en tamilsk organisasjon – Tamil Sangam – i Norge har jeg gitt ut den første boka mi på tamilsk, ”Internett-epoken og det 21. århundre”. Det var en samling av 21 dikt, som ble lansert 15. april 2000, på Grorud Samfunnshus. Men boken solgte ikke særlig bra, noe som Vaseeharan opplevde som mangel på respons. – Da stilte jeg meg et spørsmål: hva kan jeg gjøre for at ungdommene skal bli kjent med diktene mine? Og jeg tenkte at jeg kunne lage noen sanger. Så nå jeg er jeg begynt å skrive lyrikk, sier han. Men egentlig var det første albumet en gave til hans kjæreste. – Jeg ville gi henne en helt spesiell gave, avslører den allsidige IT-konsulenten. – Det er kjærlighet som starter alt.

Selv om han lar seg inspirere av den norske hverdagen ligger Sri Lanka og den tamilske kulturen ham nærmest. – På Sri Lanka finnes det en krigssangstradisjon, men jeg vil fortelle om dem som er på flukt, om deres erfaringer, om hvor vanskelig de har det, forteller Vaseeharan.

Hvordan ville du beskrive deg selv?

– Jeg er et veldig åpent menneske. Det er veldig lett å få kontakt med meg. Og jeg ser ting positivt. Jeg tar godt vare på det samfunnet vi lever i og respekterer alle. Dessuten er jeg selvsikker. Jeg analyserer, men har jeg bestemt noe så gjør jeg det. Og jeg er ikke redd. Albumene er et eksempel på det. Folk sier at ett album kan du klare å gi ut, men med det andre er det vanskelig. Jeg har klart det med et tredje album. Hvis jeg vil en ting så tør jeg å gjøre det. Ferdig, sier han bestemt.

Hva setter du pris på i den opprinnelige kulturen din?

– Det kan være måten vi levde på i hjemlandet. Vi gjør ikke det samme her, men vi har respekt for den tamilske tradisjonen. Tamiler har sitt språk, sin kultur, levemåte, og religion. Men om du er hindu eller muslim eller kristen, er samme for meg. Det viktigste er at du er et menneske. Og en venn. Alt annet kommer etterpå. Men vi bør passe oss for å lukke oss inne i vår egen sirkel, det er viktig også å være sammen med andre kulturer.

Føler du deg som en del av det norske samfunnet?

– Ja, selvfølgelig gjør jeg det. Det er som med mor og far. Hjemlandet mitt er som mor. Og Norge er som far, som tar vare på oss. Så vi må ta vare på faren. Skjønner du? Vi må tenke på og passe på begge to samtidig for at vårt liv skal gå oss vel. Det er sånn jeg ser det, sier Vaseeharan Sivalingam.

Om Vaseeharan

Navn: Vaseeharan Sivalingam

Født: 29. april 1973 i Kovil Kadavai, Jaffna.

I Norge siden: 1990

Jobber med: IT-konsulent i DnB NOR Kapitalforvaltning ASA

Aktuell som: dikter og sangskriver

Har gitt ut: diktsamlingen ”Internett-epoken og det 21. århundre” (2000)

3 plater: “Kadhal Kaditham” – Kjærlighetsbrev (2003), “Kadhal Mozhi” – Kjærlighetsspråk (2006), “Kadhal Vaanam” – Kjærlighetshimmel (2008),

Film: Kadhal Kaditham