- ”Hjem” til Irak - 13.01.2009
- Kulturinstitusjoner uten mangfold - 06.12.2008
- Innvandrerne er ikke med - 27.11.2008
Ideen om erstatning er gammel, men tanken om erstatning i forhold til menneskeskapte klimaforandringer er relativt ny, og den brer seg raskt.
Har misbrukt ressurser
– De rike landene er der de er fordi de har misbrukt verdens energiressurser, noe som har begrenset utviklingen i de andre landene, sier førsteamanuensis Harold Wilhite ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Som oftest er det nemlig de fattige landene som må slite mest med miljøkonsekvensene. Det er de som daglig lever med tørke, storm og flom, og sykdommene dette bringer med seg. Miljøetiker og stipendiat i filosofi ved Universitetet i Oslo, Espen Gamlund, er enig. – Det som nå synes å være et ubestridelig faktum er at det er en global oppvarming underveis. Det man i tillegg er ganske enige om, er at vi i den rike, vestlige delen av verden i all hovedsak har bidratt til den globale oppvarmingen. Vi er i ansvarlige for klimaendringene – den fattige delen av verden har bidratt lite eller ingenting. Likevel er det de som sannsynligvis vil rammes hardest av konsekvensene av klimaendringene, sier Gamlund. – Dette reiser viktige spørsmål om hva som er vårt ansvar og plikt ovenfor verdens fattige, sier han.
– Kapital til u-land
Miljøpolitisk talsperson i Framskrittspartiet Ketil Solvik-Olsen mener klimaerstatning er helt feil tilnærming til problemet. – Dette er bare en måte å kjøpe seg god samvittighet uten at man løser noen underliggende problemer. – Vi må heller kutte utslipp internasjonalt ved å overføre kapital til u-land slik at de kan forurense mindre. I Kina har vi for eksempel nå en situasjon hvor man bygger nye kullkraftverk, men ikke har penger til å lage gode renseanlegg. Da er man like langt, dette forslaget er ikke fornuftig i det hele tatt, sier Solvik-Olsen.
– Det er selvfølgelig ingenting i veien for både å betale erstatning for den skade som er voldt, og samtidig satse på klimavennlig energiteknologi, sier Yousef Abu Afifi (bildet). Nina Dessau (til høyre) er styreleder i Global Migrants for Klimate Action (GMCA). Foto: Henrik Kreilisheim
Ja takk, begge deler
– Det er selvfølgelig ingenting i veien for både å betale erstatning for den skade som er voldt, og samtidig satse på klimavennlig energiteknologi, sier Yousef Abu Afifi. Faktisk er det slik at betalingen for klimaskadene gjør det dyrt å slippe ut klimagasser, noe som vil motivere forurenseren til å satse på andre klimavennlige kilder, sier han. Når det gjelder klimaerstatning er det nemlig to viktige hensyn å ta utover å satse på klimavennlighet nå og i fremtiden. De fattige landene trenger økonomisk erstatning for bedre å kunne klare seg gjennom klimaendringene, og komme på likefot med de ”rike” landene.
– Vi vet at for eksempel at i Cuba har folk klart seg bedre gjennom orkaner, sammenlignet med nabolandene, på grunn av en bedre cubansk infrastruktur og bedre forberedelser, sier Abu Afifi. For det andre håper man at klimaerstatningen skal ha en viss preventiv effekt ved at skadevolder blir direkte straffet. Det skal ikke lønne seg å forurense.
Bør gjøre opp for seg
Men tilbake til spørsmålet om hva vi ”rike” kan og bør gjøre. Har vi en plikt til å sørge for at verdens fattige ikke rammes så hardt av klimaendringene, og har vi dessuten en plikt til å kompensere for skadene vi har og kommer til å påføre dem? – Gitt at vi skaper problemer for verdens fattige, bør vi snarest iverksette tiltak som bøter på den uheldige situasjonen vi har skapt for dem. Vi har derfor en plikt til å yte kompensasjon og bistand, for eksempel i form av hjelp til å utvikle miljøvennlige løsninger, slik at de kan unngå forurensende kull- og oljeløsninger i femtiden. I tillegg bør vi bistå de fattige landende med hjelp til å tilpasse sine liv til virkingene av klimaendringene, konkluderer miljøetiker Gamlund.
