- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
- Canada hevder å ha avverget iransk drapsplan mot eksminister - 20.11.2024
- Norsk-pakistansk Oslo-jente finalist i Barnas Tale - 20.11.2024
Kebaben i Norge er blitt et tverrkulturelt ikon. Et symbol for innvandrerkultur, men samtidig også for det erkenorske klokken-tre-om-morgenen-nachspielet. Kebab er det man spiser etter å ha vært ute og festet, siden kebabsjappene mange steder er de eneste serveringsstedene som holder åpent etter at utestedene stenger.
Farsen er likevel omstridt. I mai 2007 gikk Mattilsynet imot at det skal være tillatt å selge kebab billigere enn 30 kroner. Argumentet er at det er umulig å produsere trygg og lovlig mat til en så billig penge.
Flerkulturell historikk
Kebabens veier er uransakelige. Ingen rett kan vi bli så lei av etter en kort stund, for så å savne den så sårt. Ingenting er som en herlig, avslappende stund med saus og grønnsaker blandet med farse, kjøtt eller kylling etter en stressende dag på jobben eller en hard natt ute på dansegulvet.
Ukjent for de fleste er at kebaben egentlig startet sitt liv som et krigsmåltid. Antikkens og den tidlige middelalders befolkning i områdene rundt Arabia, Tyrkia og Midt-Østen trengte kjapt kraftfôr etter slitsomme tokter, og noen fikk ideen om å spidde fåre- eller lammekjøttstykkene på sverdet og steke dem over åpen ild. Ifølge historiske kilder så romerne kebab for første gang da de var i kamp med imperiets østlige fiender, og oppdageren Christopher Columbus skal ha likt en variant som var marinert i vin.
Til Europa og Norge kom den kulinariske allrounderen med de tyrkiske arbeidsinnvandrerne og har klart det sultanenes soldater ikke gjorde i sin tid: Å erobre om ikke Europa så i hvert fall europeernes smaksløker.
Høy pris og lav kvalitet
Utrop har vært i kontakt med kebabekspert Vidar Eggimann. Han har blant annet vært på ”ekspedisjonsreise” gjennom hele Europa og videre til Iran og Pakistan, hvor de lokale kebabvariantene ble rangert etter smak og pris. Inntrykkene fra turen la han ut på ”Kebabologisk Institutts” hjemmeside, kebabnett.no.
– Kvaliteten på norsk kebab i forhold til utenlandsk er generelt dårlig. Grønnsakene er smakløse og det tilsettes dressing i mengder. Utenlandsk kebab har bedre smak i både grønnsaker og kjøtt, sier Vidar Eggimann.
Hvordan stiller du deg til Mattilsynets utspill om at folk ikke skal få kjøpe ”billigkebab”? – En god kebab skal ha friske grønnsaker og kjøttet bør være nyskåret fra kjøttstykket eller være nygrillet. Kebaben kan selvsagt bli noe dyrere etter en slik ”oppgradering”, mener kebabeksperten.
Lojale farsekunder
Utrop har også snakket med eier og daglig leder Noor Mohammad i Sofienberg Grill, som nylig ble rangert på førsteplass i en topp-10 kåring av nettstedet kebabguiden.no. Til Utrop sier han at stadig flere spiser rent kjøtt og kyllingkebab, noe som likevel ikke betyr at omsetningen på farse har gått så mye ned, til tross for Mattilsynets oppfordring.
– Sofienberg Grill tar bare inn norske råvarer, så farsekjøttet vårt har gått gjennom norske kvalitetskontroller, sier Mohammad.
Billigbutikkene ødelegger
Informasjonsansvarlig A. Mobashir i en av Norges største kebabkjeder, Bislett Kebab House, skriver til Utrop i en e-post at bedriften setter pris på Mattilsynets råd. – Vi synes at dette er helt nødvendig i et marked med mange useriøse aktører. Vi kan dokumentere at våre råvarer stammer fra seriøse leverandører. Våre kunder fikk den informasjonen i 2007 og satte stor pris på dette.
– Norsk kebab betraktes av noen som kvalitetsmessig dårligere enn utenlandsk? – Kebab smaker jo selvfølgelig best hvor den kommer fra. Men jeg håper at vi bidrar til å sette en høyere standard på norsk kebab, sier Mobashir. Kebabsjappene er mange og det finnes alltid noen som ikke følger spillereglene for god bransjevirksomhet, noe han synes er høyst beklagelig.
Kylling eller hjemmelaget
Ernæringsrådgiver Chanden Dhirad jobber ved Lovisenberg Sykehus. Norsk-inderen er praktiserende vegetarianer, men hvis hun måtte velge mellom farse- og kjøttkebab og kyllingvarianten, er hun ikke i tvil.
– Jeg ville anbefalt kylling siden annet kjøtt inneholder farligere fett og fettsyrer, sier hun. Men selv en kylligkebab er en kaloribombe. På kostholdsforumet fitnessprat.no kommer det fram at den krydrede fristelsen er rik på både fett og karbohydrater . Det høye fettinnholdet gir et kaloririkt produkt og karbohydratene i pitabrødet forårsaker stor insulinutskillelse. En løsning kan være å bruke en grovere brødtype.
– En kebab i ny og ne kan man unne seg. Å leve dag etter dag på kebab, spesielt på kjøtt eller farse er derimot veldig usunt, mener Dhirad. Kebabsjappene bruker veldig mye fett og andre usunne ingredienser. Så lenge man er obs på innholdet, så er maten grei. Kosthold handler i stor grad om kunnskaper om mat og egen helse, sier hun.
Om kebab
Shishkebab: er den eldste kjente varianten av kebab, og er opphav til lignende retter overalt i Middelhavsregionen, som blant annet gresk souvlaki, serbisk vesalica raznjici, fransk brochette og andalusisk pinchitos.
Iskender-dönerkebab: Fåes bare noen få steder i Norge. Opprinnelig fra Tyrkia, hvor navnet betyr horisontalt grillet kjøtt. Iskender, som er den eldste versjoner, serveres uten brød. Dönerkebab ble populær først blant tyrkiske gjestearbeidere i Tyskland på 70-tallet. Lages i variantene lam, biff, kalv og kylling.
Pita: Ordet har sin opprinnelse fra det gammelarameiske språket. Brukes tradisjonelt til hummus, samt til å servere falafel og kebab i. Pitabrødet blåses opp i ovnen, men faller sammen når det blir tatt ut. På innsiden er det fremdeles delt. Slik kan man legge inn innholdet.
Falafel: I Egypt og Sudan er det også kjent som tahmeya. Falafel er veldig populær som hurtigmat i Midt-Østen hvor den også blir servert som fingermat.
Farse av mekanisk utbenet kjøtt (MUK): Massen lages ved at bein og annet avfall fra slaktede griser og fjørkre sendes gjennom en spesiell maskin. Også beinmarg, bindevev og beinrester følger med. I Norge er det ikke lov å lage MUK av storfe og sau, grunnet spredningsfaren for sykdommer. Brukes ofte i kylling- og kalkunpølser, samt andre ferdigbehandlede kjøttprodukter, i tillegg til kebab.
Dette er saken på lettnorsk
I dag er kebaben i Norge er et symbol for innvandrerkultur, men også for den typisk norske festkulturen.
Egentlig startet kebaben som et krigsmåltid i Arabia, Tyrkia og Midt-Østen i antikken og middelalderen. Noen fikk ideen om å steke kjøtt på sverdet over åpen ild. Historien forteller at romerne så kebab for første gang da de kjempet mot fiender fra øst. I moderne tid var det de tyrkiske arbeidsinnvandrerne som brakte kebaben til Europa og Norge. I dag finnes det mange typer kebab i Norge (se bildene).
Kebabekspert Vidar Eggimann har vært på reise gjennom hele Europa, og videre til Iran og Pakistan. Han la ut informasjon fra turen på ”Kebabologisk Institutts” hjemmeside, kebabnett.no.
– Norsk kebab har dårlig kvalitet sammenlignet med utenlandsk. Grønnsakene er uten smak, og det brukes store mengder dressing. Utenlandsk kebab har bedre smak på både grønnsaker og kjøtt, sier Vidar Eggimann.
– En kebab av og til er ikke farlig. Men å leve dag etter dag på kebab er veldig usunt, mener ernæringsrådgiver Chanden Dhirad ved Lovisenberg Sykehus.
