- Ømhet, kjærlighet og vold - 23.06.2015
- Rapport utelot innvandrere - 06.04.2015
- Hvem eier Munch? - 30.10.2008
Mutelekesha kommer opprinnelig fra Zambia. Han er billedkunstner med Master-utdanning fra Kunstakademiet i Oslo. I sin egen produksjon er han opptatt av kunstens plass i økosystemet, noe som gir seg utslag i at han skaper kunst av gjenstander vi ikke lenger har bruk for, en bensinkanne, for eksempel eller en avdanket jerngryte.
Mangfold i fokus
Han er også involvert i arbeidet med Mangfoldsåret og er engasjert av Nasjonalmuseet for sammen med andre kunstnere å jobbe frem en utstilling som skal fokusere på de kunstneriske forbindelsene mellom Norge og Afrika. Denne utstillingen skal etter planen åpne i februar 2009.
– Hensikten er å få skjøvet tanken på mangfold i kunsten i forgrunnen, sier Mutelekesha, – tydeligere enn det vi vanligvis vet om eller forstår.
Kunstneren mener nemlig at vi i Europa har et ekskluderende forhold til kunst. – Europeerne forstår den europeiske kunsten som internasjonal og universell, slår han fast, – afrikansk, arabisk eller asiatisk kunst har ikke noen plass i dette bildet.
Denne kunsten er lokal, og på en eller annen måte altså ikke allmennmenneskelig. Grovt sagt er den egenskapen forbeholdt den europeiske kunsten. Slik ekskluderes ikke-europeere fra en fellesmenneskelig arena og deres medmenneskelighet blir dermed også redusert.
Degradert kunst
– Dette er skadelig, mener Mutelekesha. – Se bare på misjonærenes herjinger i Afrika når det gjelder det kunstneriske, fortsetter han. – De så ikke det religiøse og åndelige aspektet ved afrikansk ekspressivitet. Det eneste de maktet å få øye på var det de selv definerte som det ”barbariske” ved denne ekspressiviteten. En ekspressivitet som sto i veien for spredningen av Guds ord. Den måtte derfor tilintetgjøres.
Resultatet var at afrikansk kunst ble degradert fra å være kunst og til å bli antropologiske gjenstander. Gjenstander som folkelivsgranskerne kunne benytte seg av for å ”forstå” mer ”primitive” folkeslag. –At disse gjenstandene skulle ha noe å lære oss om tilværelsen, om kunst og forståelsen av kunst, var nærmest utenkelig, sier Mutelekesha.
–Men se på en så sentral kunstner som Pablo Picasso. –Han regnes som en nyskaper innen verdenskunsten. Kunne hans kunst i det hele tatt ha vært mulig uten å tenke seg innflytelsen fra afrikansk kunst, spør Mutelekesha retorisk. For sikkerhets skyld svarer han selv: – Picasso er en av de få som selv har anerkjent innflytelsen fra afrikansk kunst og dermed har han også synliggjort denne kunsten betydning. Han står imidlertid sørgelig alene i europeisk kunsthistorie.
Mutelekesha kaster også et blikk på Edvard Munch. Denne kunstneren er ikke tenkelig om ikke internasjonal innflytelse og internasjonale strømninger hadde fått gjøre seg gjeldende i kunsten hans. Munch er en av ”våre” aller mest internasjonale kunstnere.
Munchs Madonna
– Se på et maleri som ”Madonna” for eksempel, sier den zambiske kunstneren, – Det kan forstås som et uttrykk for krysspresset Munch var utsatt for da han havnet mellom sin dypt religiøse far og forfatteren Hans Jæger som pratet mye om seksualiteten som vei til frigjøring.
Maleriet uttrykker nettopp denne dualiteten, denne konflikten i Munch, mener Mutelekseha, men det forteller også noe om hva slags tankegods som begynte å gjøre seg gjeldende i europeisk og etter hvert norsk åndsliv. – Indiske hinduister har en egen gud for seksualiteten. Hinduistene har bygget templer til seksualitetens ære. Seksualiteten er kilden til alt liv, det er her livet begynner. Tar vi med oss denne kunnskapen inn i ”lesingen” av Munchs maleri blir konflikten hans enda voldsommere, og betydningen av begrepet Madonna blir dypere. Vi snakker ikke lenger bare om motsetningen mellom ”hore og madonna,” men om seksualiteten – og kanskje dermed også den prostituerte? – som hellig i seg selv. Det er et sterkt utsagn i det som den gangen var en seksualfiendtlig kultur.
Med andre ord kan kunnskap om afrikansk og asiatisk kunst, for bare å nevne disse to, bidra til å øke forståelsen og gleden ved opplevelsen av vår egen ”nasjonale” kunst. Som altså ikke er nasjonal, men fellesmenneskelig.
– Jeg vil gjerne fremme et slags korrektiv til den gammeldagse kunstforståelsen, sier Mutelekesha. – Disse foreldete holdningene til kunst er diskriminerende. Og en ny kunstforståelse vil fungere integrerende politisk og kulturelt i et land som Norge i det 21. århundre.
Det mangfoldige norske
Mutelekesha tror ikke det vil gå utover vår ”nasjonale identitet”. Av to grunner. For det første er Norge så mangfoldig og sammensatt at det kan stilles spørsmålstegn ved om det finnes en overordnet norsk nasjonalitet. Det er for eksempel et paradoks at nordmenn snakker varmt om den nasjonale identiteten og samtidig er svært ivrige etter å bevare mangfoldet i landets dialekter. Det er en motsetning som ikke har gått Mutelekesha hus forbi.
For det andre har vi som nasjon for lengst akseptert økonomisk og sosial globalisering. En forståelse for at kunsten alltid har vært globalisert vil ikke bare gjøre overgangen til virkeligheten i det 21. århundre enklere for oss, det vil også skape større likhet folkeslagene i mellom. Alles bidrag til den fellesmenneskelige kulturen vil bli tydeliggjort.
– Det vil også gi oss som kommer fra andre land og verdensdeler bedre selvtillit og selvforståelse, mener Mutulekesha, – dermed vil også våre bidrag til de kulturene vi lever i som individer ikke bare øke i kvantitet, men også i kvalitet. Det tjener alle på.
Mot museumstankegang
– Nettopp derfor blir det viktig å utfordre museumstankegangen, sier han. – Museene forvalter sannheten om hva kunst er. Derfor må vi utfordre den kunstforståelsen museene representerer. Det gjør vi ved å nytolke verkene som henger der og klargjøre flere sammenhenger, for eksempel sammenhengen mellom Picasso og afrikansk kunst, eller linjene som kan trekkes fra Munchs Madonna og til indiske templer.
– Derfor blir utstillingen i 2009 svært viktig, sier Mutelekesha, men heller ikke det er nok. Vi må også sørge for at andre folkeslags bidrag til den fellesmenneskelige kulturen blir synliggjort. For eksempel må afrikansk påvirkning på norsk kunst tydeliggjøres i pensum og på forelesninger i alle nivåer i utdanningssystemet, men kanskje særlig innenfor kunstutdanningen. Det vil alle tjene på fordi avstanden mellom en etnisk nordmann og en etnisk afrikaner vil bli mindre…
Dette er saken på lettnorsk
Victor Mutelekesha er kunstner og kommer fra Zambia i Afrika. Han mener at folk i Norge må gjøre mer for å forstå kunst fra andre verdensdeler. Det er sammenheng mellom kunst i Norge og i andre land, mener han. Mange i Europa tenker at afrikansk og asiatisk kunst er primitiv. Det er feil, mener Mutelekesha. Alle mennesker kan lage verdifull kunst.
Mutelekesha samarbeider med Mangfoldsåret. Mangfoldsåret får penger fra kulturdepartementet. I 2009 skal han ha en utstilling. Der skal han vise fram kunst som handler om hva som er sammenhengen mellom kunst i Afrika og Norge.
