Frp – et parti for innvandrere?

Til sammen 112 ikke-vestlige representanter ble valgt inn i kommunestyrene i 2003. Noe overraskende var Frps andel av dem såpass høy som 9 prosent. Blant de nye talentene i lokalpolitikken er 17 år gamle Marie Peter, som Utrop skrev om tidligere i år. Hun har tysk-filippinsk bakgrunn, og ble valgt til leder for det lokale FpU-laget i Fredrikstad i vår.

Og hun er ikke alene. Stadig flere med ikke-norsk bakgrunn profilerer seg som medlemmer, men også som politikere på ulike nivåer i Fremskrittspartiet. Men hvorfor velger de å engasjere seg i Norges mest innvandringsskeptiske parti?

I forbindelse med utnevnelsen av Peter intervjuet Utrop lokalpolitiker i Alna Frp i Oslo, Mazyar Keshvari. Han forklarte da tilstrømningen med at «innvandrere selv begynner å se baksiden av medaljen og oppleve konsekvensene av en feilslått innvandringspolitikk».

Norsk-pakistanske Farida Amin, som er sekretær for Frps regionkontor for Østfold, Akershus og Oslo, svarte et kategorisk nei på spørsmål om en jente med flerkulturell bakgrunn kom til å slite i et parti som lenge har vært sett på som en tradisjonell hvit mannsbastion.

– Her er alle velkomne. Det viktige er politikk, ikke bakgrunn, mener Farida.

Tall fra siste valgundersøkelse gjennomført av Statistisk Sentralbyrå i 2005 viser likevel at kjernevelgeren fortsatt er en mann (59 prosent) som enten jobber som fagarbeider eller i private næringer. Han har middels god inntekt, og kommer for det meste fra Oslofjordområdet eller Vestlandsfylkene. Han er ikke avholds, og har fylt 30 år.

Fleretnisk
Mazyar Keshvari hevder at folk som stemmer på partiet kommer fra hele verden, alt fra det sørasiatiske subkontinent til eks-Jugoslavia. En gjennomgang av Frps nettside viser imidlertid at antall etniske minoritetspolitikere er få i forhold til representanter fra majoritetsbefolkningen.

Foruten Keshvari, Amin og Peter, finner man de to norsk-inderne Ombir Upadhay og Himanshu Gulati, samt den norsk-kinesiske advokaten Vincent Tsang som har sittet i FpUs internasjonale utvalg. Nylig har også norsk-pakistanske Danny Iqbal gått over fra Senterpartiet.

Enkeltsakstenkning
Bernt Aardal, forskningsleder i politikk, opinion og demokrati ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF), mener Fremskrittspartiet ikke har noen stor oppslutning i hele grupper, kun blant enkelte. – Partiets profil vil spesielt passe for dem som har vært her en stund, eller som har spesielle interesser. Ofte viser det seg at innvandrere som har bodd lenge i Norge kan ha sterke meninger om integrering. Folk som har egen butikk ønsker mindre næringslivs-regulering, og da er jo et økonomiliberalistisk parti som Frp et godt valg, sier han.

Aardal mener det er viktig å se på nyansene. – Vi gjør ofte den feilen at vi setter innvandrergruppene i samme valgpolitiske bås, forklarer han og trekker paralleller til norsk-muslimske politikere i Krf.

– Ikke-kristne i Krf og ikke-etnisk norske i Frp. Er dette bevis på integrering i praksis? – Nei, først og fremst på at innvandrere ikke er en ensartet gruppe, sier Aardal.

Ideologi og partipolitikk
Tor Bjørklund, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, har analysert resultatene for kommune- og fylkestingsvalget 2007. En egen undersøkelse er for første gang utført blant ikke-vestlige innvandrere. Den viser at disse velgerne er entydig venstreorienterte i sitt partivalg. Rundt tre av fire stemte på Arbeiderpartiet og partier til venstre for Arbeiderpartiet.

– Innvandrernes stemmegivning til venstre er ikke et særnorsk fenomen. I en rekke land er det blitt påvist at innvandrervelgerne partipolitisk hører hjemme på venstresiden. Men hva betyr egentlig det? Et spørsmål om ideologisk orientering viste at de var sentrumsorienterte snarere enn venstreorienterte. Liknende resultater har man funnet i Storbritannia. Et massivt flertall av innvandrerne har stemt på Labour, men i synet på skatter og økonomisk regulering av markedet lå de klart til høyre for snittet av Labour-velgerne.

– Kan folk som Keshvari tiltrekke flere ikke-vestlige velgere?

– Skal man få velgere trenger man frontfigurer som kan motivere velgere med samme bakgrunn, samt skape identifikasjon og partilojalitet. Frp står for tiden fortsatt svakt blant innvandrervelgerne, noe som imidlertid kan forandre seg med tiden, mener Bjørklund.