- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
I etterkant av Hijab-brenningen har en rekke minoritetskvinner reagert på at deres rett til å fritt velge å bruke hijab ikke blir respektert av det norske samfunnet.
– Jeg leser ofte at kvinner og menn skal ha like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Men gjelder dette alle kvinner? Denne loven gjelder alle andre enn oss muslimske kvinner. En muslimsk kvinne med et ekstra plagg på holdet kommer utenom likestillingsloven, det føles i alle fall slik for meg. Det er sårende å se likestillingsloven utvikle seg så brutalt på den måten her, skrev Syeda Saima Mahmood i et innlegg i Utrop.
Ulikestilling?
Vi skiller oss fra andre ved at vi skaper konkrete møteplasser gjennom seminarer og møter.
Mari Teigen, FEMM-nettverket
Nettverket Feminisme og multikulturalisme (FEMM) driver en seminarserie og vil formidle ny forskning om kjønn og multikulturalisme. Bidrar forestillingen om det norske samfunnet som et kjønnslikestilt samfunn til å skape kulturelle skillelinjer eller distanse mellom majoritetsbefolkning og minoritetsbefolkning?
– Det spørsmålet vi vil vri og vrenge på er hvorvidt kjønnslikestilling kan fungere ulikhetsskapende, sier Anne-Jorunn Berg til KILDEN. Hun er professor ved Høgskolen i Bodø og leder av forskernettverket EMMA-nord.
– Det er noe med den norske definisjonen av kjønnslikestilling som kan virke ekskluderende. Det kan se ut som det er noen grupper som aldri kan bli definerte som likestilte, fordi det å være likestilt er å være norsk. Samtidig blir sider ved det norske samfunnet usynlige, som at vi har et av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder og at det er store lønnsforskjeller mellom kvinner og menn, Berg.
Kontakt og debatt
Berg har vært opptatt av problemstillinger knyttet til kjønn og etnisitet i en årrekke. Berg sitter også i styringsgruppa for et annet nettverk med overlappende tema, det Oslo-baserte FEMM-nettverket. Dette har eksistert siden 2003.
Mari Teigen, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning og leder av nettverket sier til KILDEN at nettverket ønsker å være et forum for dialog rundt vanskelige og viktige tema i spenningsrommet mellom feminisme og multikulturalisme.
– For å si det med en klisjé, så har det vært viktig for oss at forskningen ikke lukker seg inne i et elfenbenstårn. FEMM-nettverket har som målsetting å fremme dialog og meningsutveksling mellom forskning, politikk og organisasjonslivet. Dette mener vi langt på vei at vi har lykkes med.
Men nettverket skal ikke bare være et forum for debatt.
– En viktig del av arbeidet er å være en formidlingskanal for ny forskning. Men vi skiller oss fra andre formidlingskanaler ved at vi helt konkret skaper møteplasser gjennom seminarer og møter som arrangeres av FEMM-nettverket, sier hun.
