- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
De fleste indikatorer på integrasjon av innvandrere
– enten de er asylsøkere som har fått opphold, personer som kommer som
følge av familiegjenforening, eller arbeidsinnvandrere (fra EU) – er
norsk «innvandringspolitikk» en knallsuksess, mener Lars Gule.
I forbindelse med valget blir det arrangert valgdebatter hvor integrering og innvandring er tema. Premissene for slike debatter har vært det at integrasjonen i Norge er totalt mislykket. Venstres Abid Raja og FrP er blant de som har hevdet dette.
Men er dette riktig? Har noen sjekket om dette utgangspunktet er
rimelig? Stemmer det med virkeligheten? Hvilke kriterier måler vi
påstanden om mislykket asyl- og integrasjonspolitikk med?
– De aller fleste som ønsker det kommer i arbeid, selv om det kan ta noe
tid. De aller fleste tilpasser seg det norske samfunnet i stor grad. De
aller fleste lærer seg norsk. Mange skaffer seg utdanning eller
videreutdanning. Den neste generasjonen – 2.-generasjons «innvandrere» – skaffer seg mer utdanning enn foreldregenerasjonen og lykkes enda bedre på arbeidsmarkedet, skriver Gule i et innlegg i Klassekampen.
– Det er bare overforenklende populistiske politikere og ukritiske (for
ikke å si uvitende) journalister som aksepterer udokumenterte og
løsrevne påstander om mislykket innvandrings- og integrasjonspolitikk, skriver han videre.
– Ved å fokusere på problematiske enkelteksempler i
innvandringspolitikken, og gjøre dette til premisser for hele debatten,
opprettholdes intoleransen overfor våre nye landsmenn. Dette
undergraver også de positive tiltakenes integrasjonseffekt. At også
landets største parti, et parti med sosial samvittighet, bidrar til
dette, blant annet gjennom negative holdninger og innstramming i
asylpolitikken, er ikke bare et paradoks. Det er en skam.
