- Årskavalkaden: Videreført identitetspolitikk formet av teknokrati - 30.12.2024
- Jul i Chile – tradisjoner og familiehygge - 26.12.2024
- Norske mobilselskap outet asylsøkere - 23.12.2024
Uteseksjonen i Oslo var en foredragsholderne på seminaret Interkulturelt Museum (IKM) avholdt om rus og kriminalitet blant minoritetsungdom 6. oktober i Oslo sentrum. Børge Erdal fra Uteseksjonen satte fokus på at de utsatte flerkulturelle grupper
innenfor narkomiljøene må håndteres annerledes.
Tema for foredraget til Erdal, Uteseksjonens fungerende institusjonssjef i Oslo, var hvem som er innblandet i hovedstadens narkomiljø.
– Vi har fire grupper som skiller seg klart ut. En består av nordafrikanske selgere, oftest mindreårige. Vi har også asylsøkere fra flere vest-afrikanske land uten papirer, innvandrere som kommer til Norge fra andre europeiske land på grunn av finanskrisen og unge marginaliserte minoritetsnordmenn, sier Erdal.
Alt ender til slutt opp i en ufortjent stigmatisering av flerkulturell ungdom fra østkanten.
Utfordringer og løsninger
I løpet av 2009 har det vært registrert opptil 70 lovbrytere, hvor 20 av disse kan regnes som gjengangere uten fast bopel eller tilknytning til landet. Uteseksjonens nystartede prosjekt skal ha særlig fokus på området rundt Grønland, siden dopsalget har konsentrert seg der etter at langerne i stor grad har blitt fordrevet fra områder som for eksempel Grünerløkka.
– Vi skal forebygge i forhold til risikogruppen ved å opprette fokusgrupper, følge opp individuelt og holde sportsaktiviteter, blant annet.
Ungdommer med minoritetsbakgrunn som fanges i grepet på narko- og kriminelle miljøer har flere fellestrekk.
– Flesteparten har ikke innsikt i offentlige tjenester. Vi merker også at nesten alle vi har kontaktet har svekket tillit til “det norske systemet” etter å ha opplevd grov diskriminering og sosial marginalisering.
Fra London til Norge
En av prosjektets spesialstrategier er å ansette en person med minoritetsbakgrunn som kulturformidler. Fransk-senegalesiske Olivier Thomas, som blant annet har jobbet med unge i belastede strøk i London, har fått i oppgave å få minoriteter (brukere av en offentlig instans) til å kommunisere lettere med majoriteten (myndighetspersoner).
– Særlig når det gjelder språk er problemene store. Som kulturformidler er det viktig å sørge for at folk ikke føler seg ekskludert av sosialtjenestene. En må være språkmektig, lyttende, empatisk og kjenne til kulturforskjeller og konfliktløsning som tar hensyn til forskjellene.
Oppleves stigmatiserende
Akhenaton de Leon, leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD), var også tilstede under seminaret. Han mener narkodebatten ofte er preget av dobbeltmoral.
– Flytt selgerne og kjøperne til Frognerparken, så vil du se hvor kjapt det går før man løser problemet og får dem vekk. Når det snakkes om narkotika og kriminalitet, relateres spørsmålet ikke bare til samfunnsklasse, men også til etnisk opprinnelse. Alt ender til slutt opp i en ufortjent stigmatisering av flerkulturell ungdom fra østkanten, som sees på som potensielle kriminelle.
