Foto: Flickr
- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Nylig sa veslegutten til meg: “Mamma, du er mer journalist enn min mamma nå.” Det fikk meg til å stoppe opp og tenke litt. Sant nok, jeg jobber hjemmefra, og det går utover familietid. Og slik er hverdagen til mange karrierekvinner.
Stor innsats
I forrige utgave av Utrop skrev Alfredo Biamont om tusenvis av innvandrerkvinner som er hjemmeværende, og bare passer på barna. Han skrev i utgangspunktet om de som er analfabeter, men jeg skriver om de som selv har valgt å bli hjemmeværende med barna sine. Nå vil IMDi få denne gruppen ut i arbeid eller utdanning. Mens jeg faktisk satt og misunnet disse mødrene som får være så mye med barna sine. De får sikkert ingen poeng i det norske samfunnet, men de gjør en stor innsats og bidrar likevel.
Kampen om likestilling
Men handler kvinnekampen og likestilling kun om å ha like utdannings- og jobbmuligheter? I Norge forventes det av alle at de skal jobbe, men hva om kvinner heller vil ha et valg?
I NOVA-rapporten “Innvandrerkvinner i Groruddalen – mellom idealer for modernitet og tradisjon” fra 2004, skriver Gunnhild Regland Farstad om innvandrerkvinner som kom til Norge i voksen alder. Mange av disse kvinnene velger å bli hjemmeværende til barna kommer i skolealder. Mange av dem har to eller tre barn.
For disse kvinnene er familien det viktigste. De fleste av dem fortsatt har tradisjonelle kjønnsroller, selv om en del velger å begynne å jobbe.
Hva er så galt med å velge familie, og ikke en jobb?
Spørsmålet er: Hva er så galt med å velge familie, og ikke en jobb?
Ensomhet
Mange av disse kvinnene, selv om de i dag er voksne og analfabeter har allikevel bidratt til samfunnet. I dag er deres barn voksne, utdannet og i arbeid. Deres liv er ikke bortkastet. Hvorfor blir de sett ned på som en ressurssvak gruppe som må ut i arbeid?
Det mange av dem sliter med i dag er ensomhet og mangel på det sosiale. I 2008 ble Grünerløkka eldresenter nominert for sitt helsefremmende arbeid for eldre med minoritetsbakgrunn. Senteret driver grupper for både menn og kvinner fra forskjellige kulturer og tar opp helserelaterte og helsefremmende aktiviteter som kosthold, fysisk aktivitet og mestring i et sosialt fellesskap.
På Grünerløkka eldresenter møter en del innvandrerkvinner en gang i uken. De fleste av kvinnene har vært hjemmeværende eller jobbet deltid. Mange tar med seg barnebarna sine på seniortreff. Det betyr mye for disse kvinnene som bor i forskjellige kanter av bydelen. For mange av dem er det et større behov å gjøre noe sosialt enn å lære seg norsk. De er nå slitne og føler at de har gjort sitt. Nå må samfunnet gjøre sitt for denne gruppen.
