- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Kan islam og moderniteten forenes? Hvem er sekulære og progressive muslimske stemmer? Hva er deres kampsaker, og hvordan jobber de for å realisere dem?
Her er kun noe få av mange tøffe spørsmål som Agenda-rådgiver Sylo Taraku tar opp i sin nyeste utgivelse Frihetskampen i islam.
I 2016 ga Taraku ut boken Innvandringsrealisme – politikkens muligheter i folkevandringens tid, og våren 2018 fulgte han opp med Balkanisering av Europa – hvordan populisme og innvandring splitter oss.
Går inn i historien
I sin nyeste utgivelse går han historisk til verks.
– I boken tar jeg opp historiske forhold rundt gamle spenningspunkter, som islamsk erobring av SørEuropa og Balkan, men viser også til sameksistensen som har funnet sted mellom kristne og muslimer. For min del er det et viktig formål med boken å komme med et narrativ som kan motvirke en stadig økende sivilisasjonskrigsretorikk blant ytterliggående på begge sider av gjerdet.
– Er man for opptatt av konflikt fremfor fredelig kulturutveksling?
– Konfliktretorikkens opprinnelse er egentlig mer kompleks. Når norske muslimer omtales som en “femtekolonne” er det en hatbetegnelse fra krefter som uttrykker fremmedfrykt, men ofte med bakgrunn fra erfaringer fra de seneste årenes jihadistiske terrorangrep i Europa. Men egentlig startet dette langt tidligere, med Rushdie-fatwaen fra Khomeini for 30 år siden som mulig vannskille, og med en rød tråd etter terrorangrepene i USA under 9/11, og “krigen mot terror” som ennå pågår.
– Vonde erfaringer kan skape angst, som i de verste tilfellene går over til hat. Tilsvarende har man blant ytterliggående islamister liknende begrepsbruk, som “korsfarere”, som igjen kan vises til vonde historiske erfaringer med vold fra kristne soldater og herskere under korstogene i Midt-Østen under middelalderen.
Sensitivt tema
Taraku, som selv har sekulær muslimsk bakgrunn fra Kosovo, medgir at det ikke var lett å lage boken.
– Temaet er kanskje det mest sensitive som jeg har tatt opp, forteller han.
I boken omtaler han karikaturstriden i Norge som et eget personlig vannmerke.
– Striden ble en vekker for meg, fordi jeg så for første gang noe i nærheten av den samme farlige polariseringen som jeg opplevde i Kosovo og Jugoslavia, og som endte med vold og krig. Jeg ble oppmerksom på hvor viktig det var å ha dialog, av å ha sterke stemmer som går for avdemping og konfliktløsning, og at gamle konfliktlinjer plutselig kunne blusse opp igjen i ny versjon, selv i et så fredelig og demokratisk hjørne av verden som Skandinavia.
– Ytringsfrihet må beskyttes
– Ytringsfrihet ble løftet opp som en viktig verdisak i kjølvannet av striden. Har vi klart å fortsette i samme ånd, et tiår senere?
– Ytringsfriheten er en viktig verdi som må beskyttes, noe som det er stor enighet om, på tvers av mange skillelinjer. Kreftene som vil tilbake til et blasfemiparagraf er få og med svært lite innflytelse. Kreftene som utgjør moderate og sekulære muslimer ser også for seg ytringsfrihet og retten til religionskritikk som en viktig del av den interne reform- og frihetskampen innad i islam.
Gjennom boken ser Taraku frem til å løfte opp de progressive stemmene.
– Stemmer som står for dialog og teologisk debatt, og som står opp mot undertrykkende dogmer. Vi er nødt til å ha et større rom for dissens.
– Er islam virkelig så fastlåst som mange vil ha det til?
– Et viktig moment å nevne her er at europeiske muslimer kan lede an i denne progressive utviklingen. For det er i de europeiske landene at man har erfaringer med reell demokrati og ytringsfrihet. Slik kan man også hjelpe de progressive stemmene i de majoritetsmuslimske landene, som ikke har de samme mulighetene for å heve stemmen sin som vi har i land som Norge.
Endringer går upåaktet hen
Ofte går små positive endringer i den majoritetsmuslimske verden upåaktet hen, mener forfatteren.
– Her kan man ha inntrykk av små endringer, som likevel har stor betydning. En fersk arabisk undersøkelse viser blant annet mer aksept for frafall fra religionen, for rasjonell tenkning, og større aksept for ikke-heterofil legning.
– Hva slags inntrykk vil leserne ha etter å ha lest boken?
– Jeg håper at leserne vil tenke dette som folkeopplysning, særlig for de som ikke er kjent med islams historie og de reformvennlige, progressive stemmer som finnes i dag.
– Når islam sees som statisk og utilpasselig så opprettholdes konfliktlinjene. Selv håper jeg at boken vil skape håp om at forandringer er mulige og inspirere til bedre diskusjoner om islams fremtid i Norge og Europa. For at vi skal leve godt sammen, må vi ha ytringsfrihet og religionsfrihet, en sekulær stat og en ærlig dialog med hverandre, avrunder han.