Foto: IRN
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
I en kommentar i Utrop argumenterer sjefredaktør Majoran Vivekananthan for at den såkalte “håndhilse-saken” ødelegger for vanlige muslimer.
Saken har sin opprinnelse i håndhilsenekten fra tre jenter, inkludert Zeliha Acar, ungdomskoordinator i Islamsk Råd Norge, overfor kronprins Haakon under et møte i den terrorrammede Al Noor-moskéen i Bærum. Acar fulgte sin tolkning av en regel innen islam, som går ut på at man ikke skal håndhilse på en person av motsatt kjønn som ikke er i slekt.
I kommentaren skriver blant annet Utrops sjefredaktør:
Moskéen har i etterkant kommet med en offisiell beklagelse til kronprinsen. Islamsk Råd Norge (IRN) har derimot ikke gjort det.
– Fullstendig misvisende
Lederen IRN, Abdirahman Diriye kaller dette for misvisende fremstilling.
– Omtalen er misvisende og ukorrekt. En sak som egentlig skulle handle om et høyreekstremt terrorattentat som skulle utføres mot norske muslimer har endt opp med å handle om noe helt annet, sier Diriye til Utrop.
Rakk ikke å melde håndhilse-nekt
– Utrops sjefredaktør skriver at dere har vært tause. Er du enig?
– I møtet mellom den terrorrammede moskéen og kongefamilien var vi medarrangør og hadde en tilrettelegger-rolle i tillegg, og det kom ikke godt nok frem i mediene. Det skjedde en kommunikasjonssvikt i form at vi at vi ikke rakk å formidle til kronprinsen at noen av jentene ikke håndhilser på noen, hverken kvinner eller menn i dette tilfellet. Vi skulle kanskje vært på saken med en gang, men har hatt mye arbeidspress, lite kapasitet og mye møtevirksomhet i forbindelse med terrorangrepet mot Al Noor.
– Vi får lære av dette. Men dette betyr ikke at mediene kan plutselig slutte å gjengi korrekt informasjon.
Gjenoppbygger tillit
– Hvordan jobber dere med brobygging?
– Vi snakker med folk fra alle typer bakgrunn. Folkevalgte og representanter for ulike trossamfunn, som vi samarbeider med. Folk fra kommunen, ulike innvandrerforeninger, helsevesenet, skoleverket og Forsvaret. Vi tar opp ulike praktiske spørsmål knyttet til integrering, og holder foredrag. Mye av dette kommer ikke frem i mediene, men det er faktisk en del av hverdagen vår.
– Vi føler at tilliten, både fra storsamfunnet og norske muslimer, er tilbake etter at IRN har vært involvert i en rekke uheldige saker for noen år siden, forteller styrelederen videre.
– Kan ikke overstyre styremedlemmer
– I kommentaren skriver Utrops sjefredaktør: “Og mange muslimer er sinte på Zeliha Acar i kommentarfeltene fordi hun ikke tilpasset seg situasjonen slik det også er rom for i Koranen. IRN burde styrt unna muslimer som følger bokstavtro islam både i styret og staben”. Hvordan vil du kommentere dette?
– Det er ikke opptil Utros redaktør å definere hva som er lov eller ikke lov i islam. Å henvise til Koranen da dette ikke er nevnt i Koranen beviser jo at han ikke har satt seg godt i denne saken. IRN representerer en bred sammensatt gruppe innen islam og vil forsette å gjøre det.
Hvordan velges styremedlemmer til IRN?
– Årsmøtet som er det øverste organet velger en valgkomite som har som jobb å finne styremedlemmer. Styremedlemmene blir valgt for to år av gangen og kan sitte maks 2×2 år før de må ut av styret i en periode. Av sju personer i styret blir tre valgt det ene året, mens fire velges for det neste året slik at det blir kontinuitet i organisasjonen hele tiden. Dette er endringer vi fikk inn etter å ha ryddet i prosesser og struktur i IRN, og gjør organisasjonen mye mer robust enn tidligere.
– Islam er en mangfoldig og stor religion, Islamsk Råd Norge representerer mange ulike grupper av etnisitet, forståelse og praksis. Vi er opptatt av å ivareta alle og være inkluderende.
