Foto: Arkiv
- Lag marokkansk tagine - 05.08.2016
- Lag Caldo Verde - 05.07.2016
- Hils og si: – Hei Maroc! - 12.08.2014
I dag benytter norske skoler tospråklig undervisning som
tilrettelegges for minoritetselevene. Både majoritetsspråk og minoritetsspråk
benyttes da i undervisningen. Metoden brukes i tilfeller hvor barnet ikke behersker norsk bra nok og lærer seg språket gjennom sitt morsmål.
På 1990-tallet hadde mange minoritetselever, blant annet jeg,
muligheten til å få ren morsmålsundervisning gjennom skolens språktilbud, men nå
er det et sjeldent tilbud å finne. Barn som behersker det norske språk godt, fratas muligheten til å få undervisning i morsmålet.
På mange skoler henger det igjen en forestilling om at flerspråklighet fører til språkforvirring.
Denne utviklingen bør debatteres. Det er gjennom morsmålet barn kan bli
kjent med kultur og tradisjoner fra sitt hjemland. Barnet blir kjent med sin
kulturarv, som er med på å danne identiteten til et barn. Hvis samfunnet
hjelper med å ivareta barnas morsmål, vil identiteten bli forsterket.
Velutviklet morsmål
Etter personlig erfaring har et barn med et velutviklet
morsmål de beste forutsetninger til å lære et annet språk. Barnet vil lære
raskere siden språket allerede er utviklet, og selv læring av grammatikk og
uttale vil skje raskere. Allerede i 1962 viste det seg i en forskningrapport gjort
av to kanadiske psykologer, Elizabeth Peal og Wallace Lambert, at de
flerspråklige elevene i det franske skolesystemet i Montreal skåret høyere på verbale
og ikke-verbale intelligenstester enn de ettspråklige elevene. Her ble
tiåringer fra samme sosioøkonomiske bakgrunn, og med henholdsvis fransk og
engelsk som morsmål, sammenlignet.
I 2008 fremhevet språkforskeren Bente Ailin Svendsen ved Universitetet i Oslo
også viktigheten av morsmålsundervisning. Hun viste til at flerspråklige barn
reagerer raskere på stimuli enn ettspråklige. Det vil si at hjernen synes å
holdes mer i trim, blir mer fleksibel og tilpasningsdyktig. Denne
fleksibiliteten gjør at barna, etter hvert, lettere ser situasjoner fra ulike
perspektiver og vinkler. Dette bidrar til at elever med langvarig flerspråklig
opplæring er blant de som lykkes best på skolen.
Frarådes
Foreldre med minoritetsbakgrunn frarådes av enkelte offentlige instanser
å sende barna til barnehager eller skoler som har stor overvekt av flerkulturelle barn. Begrunnelsen er at deres barn ikke vil bli
sterke nok i norsk.
På andre siden argumenterer professorene ved Høgskolen i
Oslo, Helene Valvatne og Margareth Sandvik, med at barn som ikke kan morsmålet
vil ha problemer med å kommunisere med sine foreldre som ofte ikke
behersker det norske språket godt nok.
Forskning viser at dette kan få store konsekvenser for oppdragelsen og barnets
utvikling. Det er nødvendig for et barn å bli kjent med
eventyr, historier og andre tradisjoner fra foreldrenes kultur gjennom
morsmålet. Det er nettopp gjennom dette barnets identitet dannes.
Manglende fokus på denne siden ved barns utvikling, vil kunne føre til at barnet vil slite med dårlig selvtillit
og selvbilde. Dette må samfunnet ta på alvor. For på mange skoler og
i mange barnehager henger det igjen en forestilling om at flerspråklighet fører til
språkforvirring.
Det virker lite konsekvent når det til og
med i opplæringsloven står at flerspråklighet har en verdi både for den enkelte og det
norske samfunnet.
