- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
– Går det bra eller, bror?!?
– Bare bra, ass, sitter her og chiller’n bare. Hva med deg?
– Nei, ass, venter på en kompis, bare.
– Vi snakkes da, bror.
– Vi gjør det. Wasalam!
Dette er ingen samtale mellom to venner. Dette er to ukjente gutter som tilfeldigvis slår av en prat. Slike episoder opplever jeg ofte, og selv om jeg fra tid til annen slår av en part med en ukjent «bror», betyr det ikke at vi automatisk blir venner. Vi kjeder oss bare og har ikke noe bedre å gjøre.
Likheter tiltrekker hverandre
Det er underforstått at det er mye enklere å snakke med «brødre» når du selv er en. Ofte vil to utlendinger som ikke kjenner hverandre sjekke hverandre ut med kroppspråk før de velger å si noe. Dette har aldri hendt meg med en nordmann. For med de fleste norske må du ha en legitim grunn til å starte en samtale. Utlendinger derimot, i hvert fall guttene, har en samhørighet som ikke finnes blant nordmenn flest. Vi legger merke til hverandre og anerkjenner at det er en viss likhet mellom oss. Vi er ikke marokkanere, pakistanere eller tamiler. Vi er rett og slett utlendinger og behersker en viss sjargong og visse kulturelle koder. Dermed er det mye enklere å snakke sammen uavhengig av bakgrunn.
Vi er rett og slett utlendinger og behersker en viss sjargong og visse kulturelle koder.
Barrierer
Så hva kan nordmenn gjøre for å komme i kontakt med utlendinger? Det gjelder å ha et åpent sinn, og ikke bli skeptisk til gutter med en annet tonefall eller kroppspråk enn det de har selv. Å se flerkulturelle nordmenn med nye øyne kan berike livet til dem som kaster seg ut i det.
Hvor morsomt hadde det ikke vært å slå av en prat med en “bror” en tilfeldig lørdag?