- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Vi har ofte en tendens til å tenke at innvandrere og nordmenn er atskilte grupper som har lite kontakt med hverandre. Det eksisterer en forestilling om at innvandrere lever i en slags gettofisert hverdag og at de trengs å bli ”integrert” inn i det norske samfunnet for at de skal bli en del av dette. Men stemmer dette bildet?
Både innvandrere og nordmenn får presentert bilder av sitt forhold til hverandre gjennom media. Når sosiale problemstillinger knyttet til integrering diskuteres hører vi ofte om tvangsekteskap, moralpoliti, ekstrem islam, hijabbruk osv. Men er innvandrere og nordmenn opptatt av disse temaene i hverdagen når de samhandler?
Den etnisk norske Håvard Nyfløt har innrømmet å ha gjennomført bortføringen av Faiza Ashraf på oppdrag fra en norskpakistansk drosjeeier som var forelsket i henne. Det uvanlige ved dette er hvordan Nyfløt og drosjeeieren møttes. Ifølge VG skal Nyfløt ha jobbet som nattevakt på en bensinstasjon, og drosjeeieren skal ha vært innom ofte gjennom jobben som taxisjåfør. Det er underlig hvordan et tilfeldig kundeforhold på en bensinstasjon utviklet seg til at en av dem kunne drepe for en annen for å gjøre opp en gjeld. Disse to har altså utviklet en eller annen form for forhold til hverandre og samhandlet over tid. Her har ikke etnisk bakgrunn eller religion spilt noen rolle, men en felles kultur har spilt en større rolle.
En annen liknende sak for en del år tilbake gjelder en politimann ved Oslo politidistrikt som solgte norske pass til en 37 år gammel mann fra Sri Lanka. Begge ble avslørt. Også i denne saken har politimannen og 37-åringen kommet i kontakt med hverandre ved tilfeldigheter. De ble kjent i forbindelse med at politimannen jobbet med spilleautomater og skjenkebevilling. Etter hvert skal politimannen ha opparbeidet seg en gjeld hos mannen fra Sri Lanka, og det endte med at politimannen stjal pass fra jobben og solgte det til 37-åringen. Det er betegnende at en norsk politimann og en innvandrer kunne samarbeide så godt på tvers av så ulike bakgrunner som de hadde.
Grunnlaget for en felles kultur mellom to personer basert på alder, kriminell bakgrunn, legning, felles interesser osv kan være mye sterkere enn felleskap basert kun på etnisk bakgrunn eller religion.
Hvis vi ser på sammensetningen av personene bak NOKAS-ranet, ser vi at denne gjengen var mye mer flerkulturell enn det Stoltenberg har klart å få til i regjeringsapparatet. De kriminelle gjennomførte norgeshistoriens største ran. Hele 23 prosent av deltakerne i NOKAS-ranet hadde flerkulturell bakgrunn. Med tanke på at det er 10 prosent av befolkningen i Norge som har innvandrerbakgrunn, er et prosenttall på 23 på Sørlandet meget bra. Det er et paradoks at det kriminelle miljøet er mer flerkulturelt enn det politiet er.
Vi husker den såkalte Manuela-saken hvor daværende Barne- og likestillingsminister Manuela Ramin Osmundsen ble anklaget for inhabilitet ved ansettelse av nytt barneombud. Det var en etnisk norsk venninne hun valgte, fremfor det sittende barneombudet. Hva om denne venninnen hadde samme hudfarge som Manuela? Ville saken fått en helt annen vending? Ja, uten tvil. Men det interessante her er at det var en etnisk norsk venninne hun foretrakk.
Da jeg spurte en av de unge praktikantene i redaksjonen om hun hadde norske venner eller venner fra sitt eget hjemland, svarte hun at hun hadde mange flerkulturelle venner. Og det fikk meg til å tenke litt. Vi tenker svart-hvitt så ofte at vi har glemt at også en somalier og tamil er flerkulturelle sammen, ikke bare norske og etniske. Mediene skriver at 95 prosent av barna på Vahl skole har innvandrerbakgrunn, og fremstiller dette i et dårlig lys. Men disse 95 prosent har jo ulik etnisk bakgrunn og er en svært heterogen gruppe, men dette blir ikke fremhevet. Det er ikke lenge siden jeg møtte på en somalisk homofil gutt som hadde vært på shopping med sin etnisk norske fag-hag. De var bestevenner.
De fire eksemplene jeg nevner ovenfor er spesielle saker som fikk stor medieoppmerksomhet. Men i hverdagen for eksempel på Oslo Øst kan vi se og oppleve hvordan folk finner felles interesser på tross av etnisk bakgrunn og religion – møter som aldri får spalteplass. Siv Jensen bør ta seg en tur til fotballbanen på Linderud, Vahl skole, Bislett kebab, Kunsthøyskolen i Oslo, Alna postterminal, Ullevål sykehus osv. Integreringen i Norge har kommet mye lenger enn det vi får inntrykk av i mediene. Mennesker samhandler, finner partnere, vennskap og bekjentskaper fordi de har noe til felles med hverandre utover etnisk bakgrunn og religion.
