Foto: Claudio Castello
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
27. februar var en dag som risset seg inn med svart skrift i Chiles historie. Tre og et halv minutts bevegelser under jorden med styrke 8,8 på Richter-skalaen var mer enn nok til å forårsake både jordiske, fysiske og sjelelige skader i et land ellers vant til naturkatastrofer. Bare ikke en av slik omfang.
Stemningen i landet blant folk flest er en blanding av tristhet og frykt. Stadige, kraftige etterskjelv gjør folk stresset og gir søvnløse netter. Chilenere i utlendighet har følt sine landsmenns sorg og smerte. Og det er denne gruppens bidrag til mobilisering som har fått til en enorm internasjonal bistand, både i form av moralsk hjelp og penger. For milliarder trengs i en vanskelig gjenoppbyggingsprosess.
Det som skjedde denne skjebnesvangre natten rammet hele Chile. Statskuppet 11. september 1973 innledet en av nasjonens mørkeste perioder, med eksil og tortur for flere titusener som følge. For en betydelig minoritet var det likevel tvertimot en gledens dag, hvor man feiret “frigjøringen fra kommunismen”, og skålte i champagne.
Forhåpentligvis har chilenerne lært av tragedien at livet ikke bare handler om “du, jeg eller han”, men om “oss alle”.
En ting chilenerne forhåpentligvis har lært av denne ufattelige tragedien er at livet ikke bare handler om “du, jeg eller han”, men om “oss alle”.
Hat og intoleranse
Men også donasjoner har sine mørke sider. Hvis det internasjonale bidraget til Chile kan sees på som manna fra himmelen, så må de 2,5 millionene som skal gå til individer og organisasjoner som “aktivt arbeider mot fremmedinnvandringen til Norge” sees på skammens blodpenger fra helvetes forgård.
Oslo-kvinnen Clara Weltzin etterlot seg i 2007 en formue på 2,5 millioner kroner. En komité ledet av den tidligere motstandsmannen Erik Gjems-Onstad skal bestemme hvem som får pengene. Og en av kandidatene er nynazisten Ole Nicolai Kvisler, dømt til 17 års fengsel for et rasistisk motivert drap i 2001. Fra sin stusselige celle kan han om ikke så veldig lenge registrere 250.000 pluss på kontoen. Ikke verst for en knivstikking.
En skulle nesten tro at det har klikket fullstendig for den tidligere krigshelten. Dengang ei. Kvisler må si seg fornøyd med å bli norgeshistoriens rikeste hitman, og en så rabiat innvandringsmotstander som Gjems-Onstad smiler langt inn i sjela over at Oslos gater har en “svarting” og potensiell voldtektsmann mindre.
Heldigvis finnes det folk ved sine fulle fem. Advokat Sverre K. Berge har ved et pennestrøk trukket seg som testamentfullbyrder for Weltzin. Noe som betyr at folk som Kvisler, Tore Tvedt og andre på ytterste høyrefløy ikke kan cashe inn på sine hatefulle ytringer og handlinger. Ennå.
For å avslutte, la Kvisler og co. gjøre opp som ekte mannfolk engang gjorde i Ville Vesten. La dem kjempe til siste mann for disse skitne 2,5 millioner som gjennomsyres av intoleransens råtne lukt. Et beløp verdt å blø for ned til hver eneste krone.
