- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
Synne Corell har nylig disputert med avhandlingen Krigens ettertid:
Okkupasjonshistorien i norske historiebøker.
Bøkene hun diskuterer er Norges krig, utgitt av Gyldendal
norsk forlag i tre bind fra 1947 til 1950; Norge i krig, utgitt
av Aschehoug forlag i åtte bind fra 1984 til 1987, og Norsk
krigsleksikon 1940-1945, utgitt av Cappelen forlag i 1995.
– Det har vært utrolig spennende å se på hvordan det nasjonale
«vi» blir konstruert i de historiebøkene jeg har tatt for meg, sier hun til KILDEN.
I 1940 bodde det i overkant av 2000 jøder i landet. Av disse
ble omkring 770 sendt til Auschwitz. 34 overlevde.
– I den umiddelbare etterkrigstida blir disse en del av «vi»,
fordi de drepte jødene inkluderes i statistikken over drepte politiske
fanger. Det tones ned at jødeutryddelsene står i en særstilling i
naziideologien, og de blir på den norske siden i dikotomien norsk-unorsk
som en del av dem som falt for Norge.
I den patriotiske fortellingen blir jødene en del av det norske
vi, men det sies lite om at norsk politi arresterte dem og at norske
taxisjåfører kjørte politi og fanger til skipet som førte jødene til
Tyskland. Det norske bidraget forsvinner i den tysk-norske dikotomien.
Advarer historikere
– Er det mulig å få alle med når man skriver historie?
– Det ser ut til at det er veldig vanskelig, selv med de beste
intensjoner, sier Corell.
Historiefaget har vokst fram hånd i hånd med nasjonalstaten, og
mange historikere er opptatt av denne arven: De føler at de må gi
nordmenn en historie.
– Jeg tror noen erfaringer og skjebner er lettere å fortelle
utenfor rammen av nasjonalhistorien, sier Corell.
