- Byrådsleder med utdatert forståelse - 22.10.2010
Når 36 prosent av Oslos borgere kunne tenke seg å ha en ordning som bussing, og 65 prosent mener det er riktig å sette en grense for hvor stor andel minoriteter det skal være i en klasse i byens etnisk segregerte skoler, kan ikke byrådslederen kalle dette for en utdatert forståelse, slik han gjør i sin kronikk av 18.10. i Aftenoisten. Jeg registrerer at byrådslederen mangler konkrete og konstruktive endringsforslag eller visjoner for hvordan man skal takle den uholdbare klasse- og skjevdelte hovedstaden som i de senere årene bare har fått en ny farge.
Må se realiteten
Det er trist å se at Høyres byrådsleder igjen viser at han mangler hva som skal til for å takle de ulike utfordringer knyttet til integrering av byens etniske mangfold. Byens problemer med skjevfordeling mellom klassene forsvinner ikke med å repetere gamle byrådserklæringer. Vi er nødt til å tenke nytt.
Bekjempelse av klasseforskjeller er helt sentralt for å lykkes med integrering. Derfor trenger byen en ny politisk kurs. Mange ønsker at ordningen med bussing blir vurdert. Antall etniske minoritetselever på en skole er ikke et problem i seg selv, men vi ser at en deling av byen fører til at barn ikke får med seg grunnleggende sosial kapital som er nødvendig for at alle kan delta på lik linje i samfunnet. Man lærer språk mest effektivt ved å bruke det aktivt sammen med folk som snakker språket flytende, da må det være en feilslutning at det ikke har betydning for språkutvikling om hvor mange minoritetsspråklige som er på skolen.
Bekjempelse av klasseforskjeller er helt sentralt for å lykkes med integrering.
Bolig
Jeg tror ikke at Høyre/ FrP, som har hatt byrådsmakten i snart 15 år, har sett for seg at det skulle bli resultatet av deres bolig- og bosettingspolitikk at etnisk norske flytter bort. Jeg mener at bussing som ordning faktisk kan være med å hindre utflytting, som i dag er et stort problem i mange deler av Oslo. Det byråden gjør, er å velge ikke å se realiteten. Det at vi lever i en segregert og klassedelt by krever politiske grep.
Arbeid
Jeg stusser over at byråden i sin kronikk prøver å sette innvandrerbakgrunn i sammenheng med langvarig avhengighet av sosialhjelp . Dette gjør byråden når det gjelder problemer knyttet til arbeidsledighet blant enkelte grupper. Han fremstiller disse som misbrukere av sosialhjelp, men unnlater å komme med endringsforslag til det han mener er en manglende arbeidslinje.
Det er feil når byråden blander den høye arbeidsledigheten blant enkelte grupper med debatten om velferdsordninger og aktiv samfunnsdeltakelse. Selv om Oslos byrådssammensetning ikke er representativt i forhold til befolkningen med innvandrerbakgrunn (innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre) som utgjør cirka 27,3 prosent, er de fleste med innvandrerbakgrunn med på å sikre inntekter som betaler for byens velferdstjenester.