Foto: Oslo kommune
- En ny skolepolitikk for Oslo - 01.12.2010
Det er nå under ett år til neste kommunevalget, og det har i det siste kommet en del uttalelser om ulike strategier for et bedre Oslo fra alle de politiske partiene. Oslos byrådsleder Stian Berger Røsland (H), har også kastet seg på bølgen med sin kronikk i Aftenposten den 18.oktober.2010; “Utdatert forståelse”.
Det er ikke noe tvil om at han ruster seg opp til å forvare sitt representantskap i Oslos byråd, og jobber for å sikre seg fire nye år som Oslos byrådsleder. Jeg må si at byrådslederen fortjener all ros for at han fremhever hvor sammensatt minoritetsbefolkningen i Oslo by er, og spørsmålet om når en skal få retten til å kalle seg norsk. Men når det er sagt, så skaper byrådslederen et bilde av at Høyre har eneretten til å mene noe eller fremme forslag om temaene inkludering og skole. At noen andre enn dem selv snakker høyt om alternative forslag rundt dette temaet, og den ”utfordrende situasjonen” som byen står overfor, blir fremstilt som ”fy, fy” eller noe skremmende.
Dårlig sosialpolitikk
Til byrådslederens informasjon vil jeg bare si at det kun er noen få stemmer i landets største politiske parti som ønsker bussing som et tiltak for å bøte på integreringsproblemene. Det er langt fra slik at Ap som helhet ønsker et tiltak av denne typen. Justering av skolegrensene for å sikre at vi får en mangfoldig elevsammensetning er et fornuftig og interessant forslag som trenger mer oppmerksomhet, men noe som muligens ikke hadde vært nødvendig dersom sosialpolitikken i byen ikke hadde blitt ignorert eller nedprioritert i de siste 30 årene, slik den har vært under Høyres og deres alliertes ledelse. Hvilken skole en velger å gå på, er en direkte konsekvens av den enkeltes bosted.
Solid grunnlag
Det er jo en gledelig nyhet at det kommer nå bekreftelser fra det politiske hold om at minoritetselever gjør like bra som majoritetsbefokning, hvis ikke bedre. I tillegg til at Ap blant annet fokuserer på frukt og grønt, skolefritid og en helhetlig skoledag, går partiet inn for gratis kjernetid i barnehagen og avvikling av kontantstøtten, slik at et barn skal få muligheten til å legge et solid grunnlag for suksessen videre i skolekarrieren.
Byrådslederen setter minoritetsbefolkningen i et dårlig lys når han indirekte knytter sosialhjelpen til minoritetsbakgrunn. At enkelte foretrekker sosialhjelpen framfor aktivt arbeidsliv, er generelt et samfunnsproblem som må bekjempes med alle tilgjengelige midler. At Høyres landsmøte i 2009 går inn for midlertidig ansettelse, som var Oslo Høyres forslag, gjør ikke situasjonen noe bedre, men skaper heller mer usikkerhet og frykt framfor trygghet og glede. Aller verst vil dette ramme personer med minoritetsbakgrunn. Jeg foreslår at byrådslederen først ordner opp i sine egne rekker før en starter å svartmale andres forslag til mulig forbedring.
Justering av skolegrensene i Oslo er et fornuftig og interessant forslag.
Ny boligpolitikk
En interessant lærdom som Røsland deler med sine lesere, er fordelene ved å eie sin egen bolig. Uten at jeg skal dømme forslag om flere kommunale boliger spredt i Oslo by som fornuftig eller ikke, er dette et forslag som har til intensjon om å spre minoritetsbefolkning over hele byen. Når det er sagt, så betyr det aldeles ikke at de som eier eller ønsker om å eie sin egen bolig, skal bli nødt til å ta til takke med en kommunal bolig. Det er mange som av ulike grunner ikke har muligheten til å kjøpe seg en bolig, for dem vil dette by på en mulighet til å etablere seg eksempelvis på vestkanten.
Veien til kommunvalget er lang og slett ikke enkel, men det som er klart er at kampen om å regjere hovedstaden er i gang, svartmaling av hverandres forslag og politikk vil nok fylle avisspaltene fremover.
