Foto: Hina Jalil
- Lag jalebi - 15.08.2015
- Lag meksikansk suppe med nachos - 21.05.2015
- Tragiske tradisjoner - 06.10.2014
Utdanningsdirektoratet forvalter læreplanene, som er de overordnede planene for hva skolene skal gi opplæring i. Det finnes ikke noen egne mål for hva flerkulturelle barn og unge skal lære.
– Det er viktig at barn og unge får den nødvendige kunnskapen til å delta i samfunnet. Temaet seksuell orientering er aktuelt i både naturfag, samfunnsfag og religion, livssyn og etikk med litt ulike innfallsvinkler , mener Espen Aleksander Evjenth, leder i Skeiv Ungdom.
Kulturell bakgrunn påvirker hvordan ungdom ser verden. Noen kulturer har religiøse forbud mot homoseksualitet, andre ikke. Det er viktig å være bevisst på den store variasjonen i oppvekstmiljø blant dagens skoleelever, mener Evjenth.
Unger med religiøs bakgrunn trenger først og fremst å få vite hva religionen deres sier.
Shehbaz og Gabriel (18), skoleelever
Lik informasjon
All undervisning er rettet mot en målgruppe. Men flerkulturell ungdom er ikke en ensartet gruppe, fastslår Stine Helena Svendsen, forsker ved NTNU.
– Mitt inntrykk er at flerkulturell ungdom reagerer akkurat like forskjellig på undervisning om seksualitet som etnisk norsk ungdom. Noen synes det er flott, andre synes det er ille. I det store og hele gis det ikke opplysninger på en annen måte til de flerkulturelle ungdommene, sier Svendsen, som har forsket på seksualundervisning i skolen.
Svendsen legger til at det er et mål i læreplanen at elever skal kunne samtale om variasjon i seksuell orientering.
Viktig med kunnskap
Det er bred enighet om at barn og unge trenger kunnskap om seksualitet og seksuell orientering.
– Barn og unge skal lære om seksualitet på skolen for å kunne ta ansvar for seg selv, sin egen kropp og sitt eget liv. De skal også læres opp til å respektere andres seksualitet og grenser, sier Espen Evjenth, leder i Skeiv-ungdom.
– Ikke faglig tema
Utrop har snakket med tre 18-åringer med ulik kulturell bakgrunn om seksualundervisning og homoseksualitet.
– Personlig tar jeg avstand fra homofili. Samtidig mener jeg at hver enkelt person har rett til å gjøre sine egne valg, sier Gabriel Jonas, som har eritreisk bakgrunn.
Shehbaz Iqbal har foreldre fra Pakistan. Han har ikke hatt undervisning om homofili på skolen.
– Vi har verken hatt det på barneskolen eller ungdomsskolen. Men lærerne våre pleide ofte å fortelle oss at det ikke er bra å mobbe homofile.
Guttene er enige om at små barn ikke bør lære om homofili, særlig ikke i religiøs sammenheng.
– Barn er lett påvirkelige. De fleste som er sterkt troende, mener homofili er forbudt. Unger med religiøs bakgrunn trenger først og fremst å få vite hva religionen deres sier, hevder guttene.
– Homofili er ikke galt
Esma Pamuk har tyrkisk bakgrunn. Hun mener at det ikke er noe galt med homofili.
– Det er individuelt hva mennesker føler. Jeg lærte hva homofili egentlig er i vennekretsen. Når det først blir et tema, snakker man grundig gjennom det, forteller ungjenta.
Pamuk synes det er positivt at homofili inngår i undervisningen på skolen.
– Da kan barn og unge lære hva homofili er og bli kvitt en del fordommer. Jeg har ikke fått noen grundig undervisning om homofili på skolen, og det er først nå i en alder av 18 at jeg har en mer helhetlig forståelse av hva det vil si at en person er homofil.
Fakta:
Utdanningsdirektoratet skriver følgende om fritak fra deler av undervisningen:
“Skolen skal vise respekt for elevenes og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Elever kan få fritak fra de delene av undervisningen de ut fra egen religion eller livssyn opplever som praktisering av en annen religion, eller om de opplever det som støtende eller krenkende. Det er ikke nødvendig å gi noen grunn for å søke om fritak. Elevene og foreldrene kan ikke kreve fritak fra opplæring om kunnskapsinnholdet i læreplanen, men fra aktiviteter.”
