Foto: Diamant
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
I Norge har det vært mye fokus på
homofili og islam, og det er på tide. I denne utgaven av Utrop
skriver en homofil pakistaner kronikk. Selv om han ikke ønsker å stå
fram med navn, er dette starten på en prosess i det
pakistanske miljøet. En homofil imam utfordrer de godtatte
sannhetene om islams forhold til homofili, og mener det er plass til
homofile og homofil praksis i islam.
Etter islam er
katolisismen et av de største religionssamfunnene i Norge. Ingen
religion har hatt like stor vekst i Norge de siste åra som
katolisismen. Til tross for at en rekke katolske land har avkriminalisert homofili, er den religiøse fordømmelsen av homofil
praksis fortsatt tilstede. Ifølge katolsk lære er homofile
handlinger syndig. Det argumenteres med at selv om selve den homoseksuelle
legningen ikke er en synd, så innebærer den en mer eller mindre sterk
dragning mot noe som er et «moralsk onde,» og ifølge
et dokument fra Kongregasjonen for Troslæren i Vatikanet betraktes
selve legningen som objektivt feilrettet. Det finnes katolikker i
Norge fra Polen, Vietnam, Sri Lanka, Filippinene, Chile og flere andre land, og det viser seg at det å være homofil og katolikk ikke er lett.
Vi
ser at også muslimske lærde nå forsøker å opprette et teologisk skille mellom homofil
praksis og homofil legning. Denne type hyklersk og dobbeltmoralsk argumentasjon bør bli utfordret uansett om det er snakk om islam, katolisisme,
jødedom eller hinduisme.
«Jævla homo» er et av de mest brukte skjellsordene i skolegården, og det er her toleransearbeidet bør styrkes.
Fortsatt middelaldersk
Den katolske
kirke har endret sitt syn på homofil meget sakte, faktisk like sakte
som endringer skjer i islam. Det er fortsatt synd å være samboer i
katolisismen, abort, skilsmisse fordømmes, og paven vil ikke oppfordre til bruk av
kondom selv om antallet hiv-smittede øker. Selv om mannen og kvinnen
sees på som likeverdige og like, blir ikke kvinnelige prester
akseptert.
Samfunnet sekulariseres
Til tross for at
den katolske kirken ikke endrer seg, ser vi at samfunnet endrer seg.
Dette bør homoaktivister ta lærdom av. Å føre en kamp på
religiøse arenaer er ikke nødvendigvis den rette veien for å få
til likestilling og toleranse. Heller ikke det å få like politiske
rettigheter er den eneste veien.
I Norge har vi nå formelt
like rettigheter for homofile og heterofile, men ikke like
muligheter. Selv om homofile er likestilt når det gjelder adopsjon,
så ser vi at det fremdeles er vanskelig å stå fram i ulike sammenhenger. To hendelser i
år vitner at det å være homofil i den norske offentligheten er en
utfordring.
Are Grongstad (22), som sto fram som
homofil topphåndballspiller for to år siden, advarte i VG unge
idrettsutøvere mot å bli homofile talsmenn. Han tror valget hans om
å stå fram har påvirket karrieren. I forrige uke ble det kjent at tidligere Grand Prix-kommentator og tv-fjes Jostein Pedersen
er homofil. Og selv om vi skulle anta at kulturfeltet er mer
inkluderende overfor homofile, har det altså tatt lang tid før
Pedersen kom ut av skapet. Pedersen er fremdeles usikker på om han
kan karakteriseres som homofil.
Homopolitikere, aktivister og
interesseorganisasjoner bør bli flinkere til å jobbe med
holdningsendring generelt og spesielt i skolegården. «Jævla
homo» er et av de mest brukte skjellsordene, og det er her
toleransearbeidet bør styrkes.
