I høst legges fem nye asylmottak ned, og UDI vil da sitte igjen med totalt 25 mottak i Norge. Til sammenligning hadde vi ved inngangen til 2016 godt over 200 asylmottak rundt i landet.
Stødige institusjoner gått tapt – når mange fortsatt trenger dem
Siden 2016 har dermed omlag 2500 arbeidsplasser forsvunnet og mange dyktige personer har mistet jobbene sine. Ikke minst har vi mistet mange mottak, som over tid hadde opparbeidet seg god kunnskap og erfaring, og som hadde bygget opp et tett og godt samarbeid med lokalsamfunn, skoler og frivillige organisasjoner.
I stedet for å stadig legge ned asylmottak, som fører til tap av viktig kompetanse og kapasitet, kunne Norge tatt imot asylsøkere fra greske øyer eller fra Middelhavet i mer eller mindre kontrollerte puljer for å avlaste de landene som bærer den tyngste byrden. På den måten kunne vi ha sluppet å bygge ned kapasitet og kompetanse, for så å senere bygge den opp igjen – dette har også en stor kostnad.
Så langt i år har mer enn 1000 mennesker druknet på vei over Middelhavet. Bare siden 2014 har minst 15.000 mennesker mistet livet i forsøket på å komme seg til Europa. I Hellas er asylsystemet overbelastet, og hittil i år har over 42.000 mennesker kommet sjøveien fra Tyrkia, noe som er over 10.000 flere enn i hele fjor. Til Norge, derimot, har det ikke kommet færre asylsøkere siden 1990-tallet.
Norge burde følge Rwandas eksempel
Rwanda signerte nylig en avtale om å hente totalt 30.000 flyktninger som befinner seg i Libya. «Denne avtalen er et tydelig signal på at vi kan samarbeide for å løse komplekse problemer», sa Rwandas president, Paul Kagame, i en tale til FNs generalforsamling. Norge burde følge Rwandas eksempel for å avlaste de landene som bærer den tyngste byrden.
Mitt ønske er at vi går en rausere og varmere tid i møte
Dette ville samtidig ha bidratt til å holde belegget på mottakene oppe, slik at staten slipper å bruke unødvendig mye penger på tomme mottaksplasser. På grunn av få ankomster, er prisen på det store ankomstsenteret på Råde hele 17.000 kr natten per person. Det er sløsing med statens penger.
Nedleggelser av mottak gir nye påkjenninger for allerede sårbare
Et liv på asylmottak er vanskelig og krevende. Å leve med usikkerhet og livet på vent, samtidig som du er bekymret for og tenker på familie som er igjen i hjemlandet, påvirker helsetilstanden og kan gå utover utøvelsen av foreldrerollen og omsorgsevnen.
Som følge av at nye mottak legges ned er det i disse dager hundrevis av barn og unge som igjen rives opp med rota og må flytte fra venner, skole og barnehage. Flyttingen er tøff for barna, som kanskje mer enn noe annet har behov for forutsigbarhet og trygghet i en ellers usikker hverdag.
Norge har alt et land trenger til å ta imot mennesker i nød
Mitt ønske er at vi går en rausere og varmere tid i møte der disse barna blir behandlet som det de er – nemlig barn. Og at Norge sier ja til å ta imot båtflyktninger fra Middelhavet eller fra den overbelastede Moria-leiren i Hellas. Vi må vise at vi er med og tar ansvar i vår felles verden og for mennesker i nød.
Jeg vil påstå at det ikke er noe annet land i verden enn Norge som har bedre kompetanse, kapasitet eller råd til nettopp det.
