Jurist med rapport om kulturhensyn i fylkesnemnda

Barnevernet vet for lite om minoritetsbarn

Jurist Sanne Hofman har skrevet avhandlingen "Hensyn til kultur - til barnets beste?"
Foto: Ingrid Hovda Storaas
En ny rapport om barnevernet slår fast at kunnskapen om barn med minoritetsbakgrunn i fosterhjem er mangelfull. Risikoen for at de mister til sin kulturelle tilknytning når de plasseres i fosterhjem, er stor, ifølge jurist Sanne Hofman.

I sin nye avhandling “Hensyn til kultur – til barnets beste?” undersøker Sanne Hofman hvordan hensynet til minoritetsbarns kulturelle bakgrunn blir brukt i barnevernssaker. Nysgjerrigheten hennes ble vekket da hun gikk gjennom saker som var til behandling i fylkesnemnda (se faktaboks). Begrepet “hensyn til barnets kulturelle bakgrunn” ble brukt mye. Hofman ville finne ut hvordan slike hensyn slår ut i praksis.

I verste fall kan barn og foreldre miste sitt felles språk når fylkesnemnda vedtar omsorgsovertakelse. I en av sakene som Hofman fulgte, fikk en mor tilbake omsorgen etter at hadde tilbrakt flere år i et etnisk norsk fosterhjem. 

Svært sjelden
Fylkesnemndleder Marit Helen Larsen er enig i dette er svært uheldig.

Nytt blikk: Statsråd Audun Lysbakken har varselt full gjennomgang av barnevernet.
FOTO: Wikimedia Commons

Vi må unngå at barn og foreldre mister muligheten til å kommunisere på grunn av inngripen fra det offentlige.

Marit Helen Larsen, fylkesnemndleder

– Vi må unngå at barn og foreldre mister muligheten til å kommunisere på grunn av inngripen fra det offentlige, sier hun.     

Hun kjenner til at det er skjedd, men sier det heldigvis er svært sjelden.

– Når fylkesnemnda skal vurdere hva som vil være til barnets beste, for eksempel hvilket fosterhjem som skal velges, må man se til barnets egenart, for eksempel barnets kulturelle og språklige bakgrunn, sier Larsen.

Vet for lite
Det har foreløpig vært forsket lite på barn og unge med minoritetsbakgrunn i fosterhjem. Det viser en ny rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) med tittelen «Barn og unge i fosterhjem – en kunnskapsstatus». Betydningen av kultur, etnisk tilhørighet og språk for plasserte barn og unge og deres familier er fortsatt forholdsvis lite kjent, ifølge rapporten.

Barnevernloven og FNs barnekonvensjon er begge tydelige på at det skal tas hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn ved omplassering. For å sikre dette kan fylkesnemnda for eksempel stille vilkår til barnevernet om at én av fosterforeldrene skal snakke samme språk som barnet har som morsmål.

I sitt arbeid har Sanne Hofman sett på i hvilken grad slike vilkår stilles, og i hva slags type saker det gjøres. Hun mener at det å ikke stille krav til barnevernstjenesten kan få store konsekvenser som fylkesnemnda må ta innover seg.

Uheldig med vilkår
Leder for barneverntjenesten i bydel Stovner Espen Lilleberg mener derimot at det er uheldig når fylkesnemnda stiller krav til språk eller etnisk bakgrunn i fosterhjem.

– De bør anbefale, men ikke stille vilkår. Da risikerer man at barnet ikke kan bli plassert fordi det er umulig å finne en fosterfamilie som tilfredsstiller kravene. Dette mener jeg får svært alvorlige konsekvenser for barnet, sier han.

Bydel Stovner arbeider mye med familier med minoritetsbakgrunn, og har også ansatte fra flere ulike kulturer. Lilleberg kjenner ikke til at barn har mistet sitt morsmål.

– De aller, aller fleste fosterbarn har fortsatt kontakt med sin biologiske familie, så dette ivaretas blant annet på denne måten, sier han.

Han synes heller ikke det er vanskelig å få forståelse hos fosterhjemmene for at det er viktig at barnas kulturelle bakgrunn blir ivaretatt.

– Det kan oppstå konflikter, for eksempel knyttet til om barna skal bruke hijab eller ikke, men dette løser seg som oftest, sier han.

Vanskelig, men mulig
Det er nettopp de små tingene i hverdagen som har mye å si, mener Sanne Hofman.

– Hvis det vurderes som best for et barn å få bo i en familie med samme kulturell bakgrunn som seg selv, så bør det gå an. Vi kan ikke si at vi ikke gjør noe fordi det er vanskelig, sier hun.


Fakta:
Omsorgsovertakelse
Barnevernet tar over omsorgen for barnet eller ungdommen for kortere eller lengre tid. Det er Fylkesnemda som fatter vedtak om omsorgsovertakelse, ikke barnevernet.

Fylkesnemnda
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker er et faglig frittstående organ som blant annet avgjør saker om omsorgsovertakelse og tvangstiltak for barn og unge med adferdsvansker. Det finnes 12 fylkesnemnder i Norge.

Kilde: Bufetat

Undersak

Nye tema i barnevernpanelet

Barneminister Audun Lysbakken har varslet en gjennomgang av hele barnevernet, og har nedsatt et barnevernpanel som skal se på fler viktige sider ved barnevernet.

– Jeg møter barnevernsbarn som har opplevd omsorgssvikt fordi barnevernet har tatt større hensyn til foreldrenes behov enn barnas. Jeg møter også foreldre som forteller at deres biologiske tilknytning til barnet ikke blir lagt vekt på. Det er et dilemma i barnevernet som vi må ta på alvor, sier Lysbakken i en pressemelding på regjeringens hjemmesider.

Et av medlemmene i det nye panelet er Amal Fatima Hassan, som studerer barnevernspedagogikk på siste året. 

– Dette med hensyn til kulturell bakgrunn må vi diskutere i barnevernpanelet nettopp fordi barnevernet er i endring. Hele samfunnet er i endring, sier Hassan.

– Før tok man bare opp de store og drastiske sakene som for eksempel tvangsekteskap. Nå er det jo fler flerkulturelle barn i barnevernet, og da får man mer kunnskap, sier hun.