Foto: Ingrid Hovda Storaas
- Lag maki med laks - 11.02.2016
- Liberal imam med mange hatter - 06.10.2014
- Havets nomader seiler inn i uvissheten - 24.07.2013
“Somaliere i Norge er den minst tilpassede innvandrergruppen.”
“I går drepte en somalier igjen. Les om hvorfor de er mer kriminelle.”
“Tusenvis av norske jenter i fare for å bli lemlestet.”
“Arbeidsgivere i Oslo vil ikke ansette khat-tyggende somaliere.”
Med disse utklippene fra ulike medier annonserte den nyoppstartede organisasjonen Iftiin søndagens seminar “Somaliere i media: terror, khat og omskjæring,” som ble arrangert i Oslo. Ordet iftiin betyr lys på somali, og det er å opplyse organisasjonen sier de vil gjøre.
– Jeg har jobbet med somaliere i Norge i over 20 år og har sett at det er et behov for å samle ressursene og få formildet saklig og korrekt kunnskap om både Somalia og norsk-somaliere, sier Ingeborg Vardøen, leder i Iftiin.
Torsdag 2. desember skrev hun og leder for antirasistisk senter Kari-Helen Partapuoli en kronikk i Aftenposten, der de tar til orde for en motvekt i beskrivelsene av norsk-somaliere i norske medier.
Vil ha flere norsk-somaliske journalister
De er ikke de eneste som reagerer på det de mener er en svartmaling av norsk-somaliere i mediene her til lands. Tidligere journaliststudent Ishraq Muse Yasin kom til Norge i 2003, og reagerte på det hun mener er en ensidig fremstilling av en hel gruppe.
– Hele grunnen til at jeg ville, og fortsatt vil bli journalist, er at jeg vil gjøre noe nytt. Jeg vil bidra i debatten om norsk-somaliere innenfra, istedenfor å skrive om gjetninger og feilopplysninger, sier hun, og legger til at hun vil søke den “sanne sannheten”
Nå har hun avsluttet journaliststudiene for heller å bli lærer, men er helt sikker på at hun kommer til å ta opp studiene igjen når barna hennes blir større.
– Det må jeg. Jeg er nok i gang med å jobbe frilans om et år; jeg klarer ikke å la være, ler hun.
Må være balansert
Ingeborg Vardøen og Kari-Helen Partapuoli skrev i sin kronikk at “somaliere er blitt en huggestabbe –
den gruppen som kanskje oftest får den tvilsomme æren av å illustrere problemer knyttet til innvandring og integrering.”
– Men skal man ikke kunne skrive om problemer som er reelle?
– Jo, selvsagt skal det dekkes når negative ting skjer, også blant somaliere. Men jeg tror alle er tjent med å få slutt på eksotifiseringen, sier Vardøen.
Hun ønsker å gjøre oppmerksom på at halvparten av somalierne som bor i Norge har kommet i løpet av de siste fem årene, og at de har opplevd alvorlige ting som har gjort mange traumatiserte.
– Mye av forklaringen på manglende tilpasning i Norge ligger i 20 år med krig og kaotiske tider uten tilgang på utdannelse i Somalia, forteller hun.
Føler ansvar
Ishraq Muse Yasin er opptatt av at inntrykket som gis i mediene må samsvare med virkeligheten, og hun føler et ansvar for gjøre noe med dette inntrykket dersom hun skal jobbe som journalist i framtiden.
– Man vil ikke være fra en gruppe som ikke blir sett positivt på. Likevel kan jeg ikke se bort fra at det er både óg som profesjonell journalist. Jeg kan ikke favorisere, men jeg kan i alle fall være rettferdig, forteller hun, og understreker at hun mener kritikk er bra, så lenge den er berettiget.
Hun tror likevel at gjentatte negative holdninger gjengitt på nyhetsplass, kan komme til å få konsekvenser for noen.
– Hvis du får dårlige karakterer på skolen hele tiden, mister du troen på deg selv. Får man derimot gode tilbakemeldinger, blir man motivert og får lyst til å gjøre det bedre. Det viktigste er å få fram flere sider; alle er ikke like, sier hun.
