Foto: Sara Saifi
Et tema jeg har tatt opp i Utrop helt fra avisen startet opp, er riktig kvalifisering av nye landsmenn. Jeg har hevdet at en riktig forståelse av kvalifisering innebærer å satse på tiltak som gir innvandrere i Norge reelle muligheter til å ta en fullverdig utdanning. Med fullverdig utdanning mener jeg fagbrev, svennebrev eller utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Et viktig skritt på veien mot et hvert av disse målene er å kunne ta grunnskole og videregående skole for voksne.
Urealistisk?
De gangene vi har drøftet denne visjonen med personer som jobber på området, eller jeg har tatt opp saken i Utrop, har innvendingen hele tiden vært at videregående skole for voksne innvandrere er urealistisk. Enten fordi det tar for mye tid, eller fordi det koster for mye penger. Skal videregående finansieres av den enkelte, vil få ta seg råd til det, og skal det finansieres av staten, vil det bli for dyrt til at politikerne vil fronte saken.
Når jeg har argumentert for at videregående skole for voksne innvandrere burde bli gratis eller lettere tilgjengelig, eller jeg har forsvart tiltak for å motivere innvandrere til å ta utdanning, har motargumentet vært at slike ordninger vil slå urettferdig ut overfor etniske nordmenn, som fremdeles vil være henvist til Lånekassen eller egne midler dersom de ønsker å ta videregående i voksen alder. Jeg har merket meg at det ligger en klar oppfatning i systemet om at norskopplæring som er direkte rettet inn mot å få folk raskest mulig ut i jobb, er det foretrukne virkemiddelet.
Utvalg for fordeling
Mine kjære lesere kan dermed forestille seg den store glede det var for meg å oppdage hva det såkalte Fordelingsutvalget har å si om disse viktige problemstillingene. Fordelingsutvalget leverte i fjor sin innstilling til Finansdepartement i form av en offentlig utredning (NOU 2009:10). Utvalget, som ble ledet av Ådne Cappelen, daværende forskningssjef i Statistisk Sentralbyrå, hadde fått i oppdrag å utrede og foreslå tiltak som kan bidra til å redusere økonomiske forskjeller i Norge. I rapporten deres kan vi blant annet lese følgende: “Mange innvandrere har liten eller ingen utdanning fra hjemlandet. Voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring er derfor et viktig område for å bidra til utjevning av sosiale og økonomiske forskjeller mellom innvandrerbefolkningen og majoritetsbefolkningen.”
Men ikke bare det. Fordelingsutvalget anbefaler det jeg ser som konkrete og ryddige tiltak: “Utvalget mener det i større grad bør gis muligheter for at voksne med lav utdanning kan få dekket livsopphold for å gjennomføre videregående opplæring. For eksempel kan voksne uten fullført videregående opplæring få omgjort lån fra Lånekassen til stipend når de fullfører videregående opplæring (…)”
NAV-kurs ikke nok
Mange ganger har jeg også hørt argumentet om at NAVs arbeidsmarkedskurs bør være nok til å kvalifisere innvandrere til å skaffe seg en jobb i Norge. Men hva sier fordelingsutvalget om dette? “Etter utvalgets vurderinger er det godt faglig grunnlag for å hevde at et fag- eller svennebrev vil være en mer solid investering for samfunnet og den enkelte enn de fleste kurs innenfor arbeidsmarkedsopplæringen.”
Fagfolkenes klare tale var musikk i mine ører.
Glimrende! Det er akkurat dette jeg og mange andre har kjempet lenge for i Utrops spalter og andre steder. Det gjør godt å kunne konstatere at vi har konkret og klar støtte fra viktige stemmer i dette spørsmålet. Uten en allment kjent og godkjent utdanning på et visst nivå blir hverdagen i Norge vanskelig for mange. Det har vi av erfaring visst lenge. Derfor var fagfolkenes klare tale musikk i mine ører. Og da har jeg ennå ikke nevnt utvalgets anbefalinger for hvordan tiden folk er arbeidsledige kan utnyttes bedre til kvalifisering og utdanning. Det er et tema vi skal ta i neste utgave.
