Kulturelle tabuer gjør at en del innvandrerkvinner ikke møter opp på mammografi eller livmorshalsundersøkelse. Nå kommer en rekke aktører med språktilpassede kampanjer for å snu trenden.
Statistikk fra Seksjon for likeverdige helsetjenester ved Oslo universitetssykehus viser at innvandrerkvinner i 50-69-årsalderen møter opp til kontroll vesentlig sjeldnere enn etnisk norske kvinner i samme aldersgruppe. Det kan føre til at tidlige symptomer på kreft ikke blir oppdaget.
Utrop var nylig tilstede under en temadag i regi av Brystdiagnostisk senter og Kreftregistret. De samarbeider med Helseforum for kvinner om en ny kampanje som skal få flere ikke-vestlige kvinner med begrensede norskkunnskaper til å gå oftere til undersøkelse.
Handler om å ta første skritt
Kvinner fra land som Tyrkia, Somalia, Pakistan, Iran og Kurdistan hadde møtt opp på temadagen. Konsulent Randi Waage ved Kreftregisteret forklarte hvordan livmorhalsprøven blir utført, mens en tolk oversatte alt til arabisk.
Waage oppfordret kvinnene til å kontakt med en gang man ser et eller annet faresignal.
– Har man blødninger eller andre problemer så skal man ikke nøle med å kontakte lege, sa Waage.
Store utfordringer
Leder av Seksjon for likeverdige helsetjenester ved Oslo Universitetssykehus, Hege Linnestad, sier årsakene til at ikke-vestlige kvinner møter sjeldnere opp på undersøkelser kan variere.
– Ofte viser det seg at man ikke vet nok om sykdommer, man kan ikke språket eller man har et kulturelt tabu knyttet til alvorlige lidelser, som for eksempel kreft. Slike lidelser blir ofte sett på som straff eller forbannelse, og i enkelte kulturer finnes det til og med et navnetabu. Man tror man blir syk bare av å nevne sykdommen.
Enkelte tabuer er nok også knyttet til kropp og seksualitet, mener hun. Særlig kan det gjelde brystundersøkelser.
Å oppdage symptomene tidlig kan vise seg helt avgjørende for forebygging.
– Vi har hørt om tilfeller der menn ikke har referert innhold i brevene som innkaller til undersøkelser for å “beskytte” koner, søstre eller mødre. På en måte er jo dette et moralsk dilemma, hvor vi må balansere mellom kulturtilpasning og medisinsk virkelighet. Jeg tror det er viktig å nå frem til mennene og bevisstgjøre dem om at helsesjekk og sykdomsforebygging er livsviktig.
Mammografi redder liv
Ifølge rådgiver Guro Mangerud ved Kreftregisteret blir opptil 2500 kvinner årlig i Norge diagnostisert med brystkreft, tall som har vært i konstant nedgang siden topptallene som ble nådd på 1950- og 60-tallet.
– Å oppdage symptomene tidlig kan vise seg helt avgjørende for forebygging. Her har mammografien og andre lignende undersøkelser vist seg som svært viktig. Og derfor er det viktig at flest mulig møter opp.
Flerspråklighet
Hege Linnestad sier Oslo universitetssykehus sammen med Kreftregisteret har laget plakater og informasjonsmateriell på urdu og arabisk om mammografi (røntgen av brystene), og Kreftforeningen har laget filmen ”Brystkreft på tvers av grenser”, som er dubbet til urdu og somali.
– Foreløpig har vi disse to store innvandrerspråkene. Men vi ser ikke bort fra at vi kan utvide til flere språk ved behov.
Eline Rostad, fagradiograf ved Brystdiagnostisk senter, sier det er viktig å nå frem og oppsøke denne målgruppen på riktig vis når det er snakk om noe såpass intimt og tabubelagt som kreft.
– Vi må oppsøke kvinnene der de møtes, gjerne på helsedager i samarbeid med helsestasjonene. Samtidig er det også viktig å øke kunnskapen blant de ansatte om ulike kulturer slik at de kan informere kvinnene med ikke-vestlig bakgrunn som møter opp til undersøkelse. Kvinnene vil igjen spre informasjonen videre.