Foto: Fanney Antonsdóttir
- Venner hjelper ungdom i fattige land - 10.05.2011
- Skole for nye innvandrere - 22.03.2011
- Islamiseringens motedronning - 14.03.2011
Som kvinner flest er det ut fra klærne hun former sin mening om andre mennesker. Men Jensen: Hvor mange ganger har du sett en kvinne som bærer en niqab? Hijab? En pakistansk shalwar kameez? Har du i det hele tatt beveget det ut av bunadens tette sømmer, og opplevd det å være i andres klær? For det er morsomt å se når et menneske som ikke vet noe om en kultur til stadig uttaler seg om denne.
Det svære beistet
Nyordet “snikislamisering” er et meget kreativt utslag av denne typen uvitenhet. Hva betyr dette? Jeg ser for meg et dyr. Stort, skummel og svart, som følger etter meg der jeg går nedover Karl Johan. Det går til angrep, og der ligger jeg, hjelpeløs, mens dyret påtvinger meg en hijab eller, Gud forby, en niqab.
Det handler om kommunikasjon
Det er mye synsing i innvandringsdebatten, og debatten om islam er kanskje den verste i så måte. Men det som er frustrerende, er at det som presenteres som fakta er basert på hva andre nordmenn, eller innvandrere som deler nordmenns syn på ting, har fortalt. Jeg er verken det ene eller det andre. Jeg er ikke muslim, eller kristen eller hindu, men jeg innrømmer gjerne at jeg har hatt mine tvil og fordommer mot spesielt de to første religionene.
Om jeg vil være administrerende direktør i Shell eller barnehagetante, er mitt valg, akkurat som jeg selv vil velge hvilke klær jeg vil gå i.
Snakk med folk
Men så skjedde det noe. Jeg begynte å snakke med folk. Pakistanske jenter kunne fortelle meg at de sto fritt til å velge om de ville bruke hijab hvis de selv ønsket det. For et sjokk! Mener du at verken far, bror eller andre kommer etter deg for avstraffelse? For å gjøre deg “ordentlig”? Nei. Fedrene er gjerne strengt religiøse, og mange av dem hadde helst sett at deres døtre hadde gått med dette plagget til alle døgnets tider, men ALDRI har jeg hørt noen si: – Faren min tvinger meg til det.
Ikke så enkelt
Mitt bilde av virkeligheten er ikke hele bildet. Jeg kjenner ikke alle muslimske unge jenter i Norge. Men når det kommer til religion, uansett hvilken, så vil jeg være så dristig at jeg vil påstå at det alltid skjer en eller annen form for manipulering eller tvang.
Et liv uten tvang
Bare tenk på dette: Hvor mange barn er det som frivillig står opp klokken seks på søndagsmorgenen for å rekke gudstjenesten klokken åtte? Eller sagt på en annen måte: Noen sier at likestilling mellom kjønnene oppnås kun hvis kvinnene har en toppstilling i et eller annet stort og viktig internasjonalt selskap. For meg er likestilling retten å velge selv. Jobb, klær, kjæreste, religion. Om jeg vil være administrerende direktør i Shell eller barnehagetante, er mitt valg, akkurat som jeg selv vil velge hvilke klær jeg vil gå i.
