Foto: Unsplash/Matthieu Joannon
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
- Ileni kan få årets Frivillighetspris - 21.11.2024
Statistikken er utarbeidet av alkovettorganisasjonen Av-og-til i samarbeid med Respons Analyse.
I undersøkelsene har man analysert hvordan norsk alkoholkultur på arbeidsplassen oppleves av personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn.
I undersøkelsen kommer det frem at mange med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn reagerer på alkoholkulturen i arbeidslivet:
- Mange av dem mener arrangementene er for fuktige.
- Samtidig opplever flere med ikke-vestlig bakgrunn at jobbrelaterte avgjørelser tas i sosiale sammenhenger der det drikkes alkohol. Det er også flere som mener de kan gå glipp av viktig nettverksbygging hvis de ikke drikker.
- En stor andel arbeidstakere med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn opplever alkoholkulturen som problematisk. Flere enn i befolkningen som helhet har opplevd at overordnet, etter å ha drukket, har snakket om kolleger på en upassende måte, og nesten to av ti har opplevd uønskede seksuelle tilnærmelser fra en sjef i alkoholrus.
- 61 prosent av ikke-vestlige innvandrere kan tenke seg å erstatte fredagspils med andre sosiale aktiviteter, mens over 40 prosent av de med etnisk majoritetsbakgrunn svarer det samme.
- 47 prosent sier det drikkes for mye på julebord med jobben, mens tallet er under 20 prosent hos de med majoritetsbakgrunn.
- 20 prosent av de med majoritetsbakgrunn sier det er viktig å kunne drikke alkohol på sosiale jobbarrangementer, mot fem prosent blant ikke-vestlige.
Forskjellene er også store når det gjelder alkoholvaner. Ikke-vestlige innvandrere drikker
sjeldnere enn befolkningen ellers, og andelen som ikke drikker er vesentlig høyere.
Ifølge undersøkelsen oppgir også 33 prosent at de aldri drikker, mot sju prosent blant de med majoritetsbakgrunn. 17 prosent med ikke-vestlig bakgrunn oppgir at de drikker 1-3 dager i uken, mot 37 prosent av respondentene med majoritetsbakgrunn.
Nybrottsstudie
I definisjonen ikke-vestlig har Av-og-til og Respons inkludert personer fra utenfor Europa og EØS.
– Vi gjennomførte 247 intervjuer med innvandrere og av disse er 115 klassifisert som «ikke-vestlige innvandrere». Det vil si at de selv eller minst en av foreldrene er født i land som tilhører Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU28/EØS. I tillegg hadde vi en referansegruppe der vi intervjuet 1002 personer i befolkningen totalt, sier Randi Hagen Eriksrud, generalsekretær i Av-og-til til Utrop.
– Hva er Av-og-tils motivasjon bak studiet?
– Vi ville finne ut hva ikke-vestlige innvandrere tenker om drikkekulturen i norsk arbeidsliv. Det finnes etter hvert en del forskning på hvordan majoritetsbefolkningen opplever alkoholbruken i arbeidslivet, men det finnes svært lite om minoritetsbefolkningen. Vi vet at nordmenn med bakgrunn fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika drikker mindre enn befolkningen for øvrig, og ville gjerne vite hvordan de opplevde alkoholbruken i arbeidslivet.
Inkludering kontra ekskludering
– Alkohol på jobb har vært et diskutert tema i samfunnsdebatten, men ofte har synspunkter fra innvandrere ikke vært fremtredende. Hva tenker dere om dette?
– Samfunnet vårt blir stadig mer mangfoldig, og i Norge står ideen om et inkluderende arbeidsliv sterkt. Arbeidsgivere skal sørge for et godt arbeidsmiljø der alle føler seg velkomne og inkludert. Sosiale arrangementer skal være en positiv bidragsyter til arbeidsmiljøet, men slik fungerer det ikke i praksis. Sosiale arrangement som handler om alkohol, og kun det, blir fort ekskluderende.
Eriksrud mener det er for få arbeidsgivere som tar dette på alvor.
– Alkohol øker risikoen for ulykker, trakassering og MeToo-situasjoner. I tillegg ekskluderer den de som ikke drikker eller føler seg fremmedgjort av norsk drikkekultur.
– Et oppgjør med drikkekultur
– Hvordan ser dere for dere at arrangementer kan inkludere både folk som drikker og ikke drikker? Er felles aksept noe man kan satse på?
– Vi er opptatt av at arbeidsgivere må gjøre alkoholen mindre viktig. De må sørge for å ha tydelige retningslinjer for alkoholbruk både på sosiale arrangementer i regi av jobben, og i situasjoner i grenseland mellom jobb og fritid, som fredagspils og jobbreiser. De må gjøre jobbens drikkekalender mindre full, og sørge for noen fellesarrangementer uten alkohol.
Eriksrud viser igjen til hovedfunnet i undersøkelsen.
– Undersøkelsen viser at mange både i majoritetsbefolkningen og blant personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn reagerer på alkoholkulturen i arbeidslivet og som opplever den som problematisk. Det er på høy tid at arbeidsplasser tar et skikkelig oppgjør med den fuktige alkoholkulturen på mange arbeidsplasser.
Klar grensesetting
Norsk-pakistanske Arshad Jamil har flere års erfaring fra arbeidslivet, og fra ulike bedrifter. Til Utrop sier han ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen mange av de intervjuede med innvandrerbakgrunn gir.
– Jeg tror dette har å gjøre med at jeg har hatt en annen opplevelse av situasjonen. Jeg vet om folk både med og uten innvandrerbakgrunn som har hatt positive opplevelser på jobbarrangementer, men også negative. Jeg kjenner også til folk med vestlig bakgrunn som har blitt stadig mer bevisst på sitt alkoholforbruk, eller som har sluttet å drikke. Så det handler om at både arbeidsplasser og enkeltansatte må kunne være i stand til å sette klare grenser i en festsetting.
Jamil sier han alltid deltar i jobbarrangementer, også som ikke-drikker.
– Her tror jeg det handler om å føle seg inkludert, samtidig som man ikke føler seg tvunget til å være med på noe som man er ukomfortabelt med.
Rollebevissthet
Jamil ser for seg at drikkekultur handler ofte om kulturen innad i de ulike bedriftene.
– Her avhenger det fra bransje til bransje og fra firma til firma. Et sted hvor det jobber mange tenåringer og unge voksne vil ha en annen drikkekultur enn der hvor det jobber eldre og modnere ansatte, tror jeg.
Han oppfordrer folk med flerkulturell bakgrunn til å være med på jobbarrangementer.
– Man kan være med de første timene under matserveringen, og når man f. eks. har en quiz eller et annet fellesarrangement. Nettverksbygging er viktig, og spesielt under uformelle jobbsammenheng.
