Foto: Tore Sætre
- Går inn for hurtigdomstol - 25.11.2024
- – En julebok om barns forenende kraft - 24.11.2024
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
Storhaugs opprinnelige tekst, publisert 12.12 på rights.no, var en reaksjon på lanseringen av de nye uniformene til togselskapet Vy, NSBs etterfølger.
I teksten reagerer hun sterkt på at hijab er blitt inkludert i uniformsvarianten for kvinnelige ansatte:
Den kulturelle revolusjonen ruller taktfast videre over Norge. NSB har som kjent skiftet navn til Vy. Og i dag ble uniformene til togpersonellet presentert, melder NRK.
Vi ser ingen turban, kippa eller annet, men vi ser hijab på hodet til en av kvinnene på bildet. Dertil har Vy valgt en grønnfarge – som skal mache de grønne togene – som er profeten Muhammeds favorittfarge.
Og man nekter fremdeles for at det pågår en islamisering av Norge, nå i det statlige selskapet Vy?
Får motbør
Teskten har på sin side fått sterk motbør. Journalist i Dagavisen. Jo Moen Bredeveien, skriver i en kommentarsak:
– Hege Storhaug ser islamisering og steining og halshogging rett rundt hjørnet hver eneste gang hun ser en hijab, det må offentligheten ha lært seg å leve med på dette tidspunktet.
Men denne gangen har hun mer på lager. For tror du ikke Vy har valgt å profilere seg, som det heter på nytale, med fargen grønn?
Nils August Andresen, sjefredaktør i det konservative tidsskriftet Minerva, er heller ikke nådig i sin omtale. Tidligere har tidsskriftet på lederplass gått inn for at Storhaug og organisasjonen Human Rights Service, som står bak rights.no, fratas statsstøtten:
– Med denne konspiranoiaidiotien gjør ikke Storhaug det bare litt vanskeligere for norske muslimer – selv om hun også gjør det; hun ødelegger også den prinsipielle debatten om hvorvidt (statseide) selskaper bør ha religiøse plagg som en del av sin egen uniform, skriver han på sin Facebook-vegg.
– En debatt uten humor
Storhaug kontrer på sin side med et tilsvar hvor hun spør om det er ikke lov til å tøyse i debatten om islam i Norge.
– Igjen tøyset jeg litt, og jeg beklager dypt her og nå begge tøyse-tilfellene! Jeg skal fra nå av vokte meg vel for fristelsen til å spøke med islam i seg selv, eller islamiseringen av Norge.
Videre ser hun på reaksjonen som en avsporing av debatten:
– Vi kan bare slå fast at vi fremdeles ikke får en nødvendig debatt om lovreligionen islam, som kontinuerlig spiser av de sekulære frihetsverdiene til Norge.
Tror ikke på tøyse-argumentet
Shakeel Rehman fra Senter for sekulær integrering (SSI) tror ikke på tøyseargumentet fra Storhaug.
– Vi har en debatt som er allerede mer enn nok polarisert grunnet kultursjåvinister som inntar offerrollen både hos høyreradikale og hos ytterliggående muslimer. Derfor er det et veldig dårlig tidspunkt at en aktør, som allerede er kjent for å ikke tøyse når det gjelder konspirasjonsteorier mot muslimer, påstå at hun tøyset denne gangen.
Bekymret for norsk-muslimske barn
Rehman er bekymret for slike utspill om “islamisering av samfunnet” kan gjøre med norsk-muslimske barn og unge.
– Istedenfor å bli inkludert i storsamfunnet, blir de sett som en del av statens konspirasjon for å islamisere Norge.
I Norge i dag har vi allerede nok utfordringer ved at barna i moskeene får en identitet koblet til bokstavtro og bakstreversk islam, påpeker han.
– Her blir barn fortalt hva de skal tro, mene og tenke, slik at det gjør dem fremmede for kritisk tenkning og for storsamfunnet. Så skal de i tillegg bli møtt med konspiratorisk tenkning av alternativ media om at de er en del av statens konspirasjon sammen med muslimer. Det fremmedgjør dem ytterligere.
Skap mer tillit
Rehman mener muslimske barn trenger hjelp til å få en baggasje som kan skape tilhørighet og tillit til ikke-muslimske hvite mennesker fra majoriteten.
– I tillegg trenger de å bli rustet mot kyniske religiøse predikanter som prøver å forandre dem til religiøse fotsoldater.
– Hvordan kan vi som samfunn møte ytterliggående tolkning og praksis av islam og andre religioner med saklig kritikk?
– Staten trenger absolutt kritikk for å ha forsømt barna i religiøse miljøer, og for å ha fokusert mere på muslimenes offerrolle istedenfor religiøs fremmedgjøring, men da må det være konkret kritikk og ikke konspirasjonsteorier om farger på tog, som senere blir beklaget som tøys.
