Oppleves som straff

Tema som fenger: fullt hus under Juss-Buss´ sin debatt om utvisning i foreningens lokaler i Oslo.
Foto: Ella Havnevik Giske
Standpunktene var mange og meningene delte under en debatt om utvisning.
Opprinnelig tekst: Ella Havnevik Giske. Tilrettelgging: Claudio Castello
Latest posts by Opprinnelig tekst: Ella Havnevik Giske. Tilrettelgging: Claudio Castello (see all)
Interessen var stor da Juss-Buss onsdag den 29. mars arrangerte debatten “Utvisning- en nødvendighet?”.
Panelet bestod av Michael Tetzschner (H), Heikki Holmås (SV), statssekretær i Justisdepartementet, Pål K. Lønseth, Cecilie Schjatvet, leder av ICJ-Norges fagutvalg for humanitær- og flyktningerett og Arild Humlen leder av Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe i utlendingsrett.
En av spørsmålsstillingene i debatten var hvorvidt for den som blir utvist oppleves utvisningen som mer eller like inngripende som straff, siden mange som utvises har vært her i en årrekke og har sterk tilknytning til Norge gjennom familie, arbeid og barn.
Vil se på regelverket
Holmås og Lønseth var tydelige på at de står bak utvisningsinstituttet, men at de er villige til
å gjennomgå regelverket for å se på alternative reaksjonsformer til utvisning ved brudd på
utlendingsloven. 
Advokatforeningens Humlen var for så vidt enig i at utvisning i noen tilfeller kan være rimelig, men mente likevel at proteksjonistiske hensyn var bakgrunnen for at man kategorisk utviser personer når andre tiltak kan være like egnet.
– Vi har andre sanksjonsmuligheter, alt fra bøter til krav om lenger botid for å få permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap til betinget og ubetinget fengsel.
Suverenitet viktig
Høyres Michael Tetzschner mente det lå i Norges suverenitet i å avgjøre hvem som skal være i landet.
– Selv om det i visse tilfeller er det rimeligere med en annen type reaksjonsform. så må vi ha regler om utvisning for at asylinstituttet ikke skal utvannes mente, påpekte lokalpolitikeren.
Lite hensyn til barn og ektefelle
Hensynet til barn i utvisningssaker ble også diskutert. Flere innspill fra salen pekte på at barn
og ektefelle ofte rammes hardt, og at det tas for lite hensyn til dem.
ICJ-Norges Cecilie Schjatvet ga uttrykk for at vurderingen av hensynet til barnets beste er ikke reell.
– Barn blir en fjær i en vektskål hvor innvandringspolitiske hensyn veier tungt. Ofte er barnets situasjon ikke tilstrekkelig utredet. Og vi kan derfor reises spørsmål om barn bør ha en egen representant eller advokat.