Foto: Unsplash/Jippe Joosten
- Sakprosa-Brage til Ayesha Wolasmal - 23.11.2024
- Zahid får stipend fra Vestland fylkeskommune - 22.11.2024
- The War That Must Never Be Fought - 22.11.2024
Studiet er gjort av Vestlandsforsking og NLA Mediehøgskolen Gimlekollen ved hjelp av forskingsmidler fra Medietilsynet.
– Nesten alle barn spiller dataspill, og for mange er det en viktig hobby. Barn trenger foreldre som involverer seg, også når det gjelder dataspill. For å gjøre det enklere for foreldre å snakke med barna om dataspill uansett språk har vi oversatt rådene våre om dataspill til de fem mest brukte språk i Norge, sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet, til NTB.
Ett av forslagene fra Vestlandsforsking for å forebygge problemspilling blant innvandrerungdom var å gi ut flerspråklig informasjon, slik Medietilsynet har gjort.
Rådene fra Medietilsynet er på arabisk, bokmål, engelsk, polsk, nynorsk, samisk, somali og tigrinja.
Språk- og samarbeidsproblemer
Forskerne ved Vestlandsforsking og Gimlekollen har i studiet også sett på hva som kan forebygge problemspilling blant innvandrerungdom.
Forskerne fant ut at familiene hadde utfordringer med blant annet språk, manglende lese- og skriveferdigheter og lite samarbeid mellom mor og far om å følge opp spillingen til ungdommene.
Forskerne fant også ut at foreldrene synes det er vanskelig å be om hjelp, og har liten kjennskap til støtteapparatet. Foreldre ser også det som utfordrende å lage regler og sette grenser for dataspill på en fornuftig måte.
– I tillegg til å informere om dataspill på flere språk mener vi at de ulike offentlige instansene må jobbe bedre sammen og synliggjøre aktuelle tilbud og aktiviteter for innvandrerforeldre. Særlig på små steder etterlyser foreldre tilbud om fritidsaktiviteter som ikke bare er sportsrelaterte, sier Hilde G. Corneliussen ved Vestlandsforsking, en av forskerne som står bak studien, til NTB.
