En neglisjert flyktninggruppe

Verst for kvinnene

Enslige kvinner har det verst som flyktninger i et land med en allerede fra før av vanskelig økonomisk og politisk situasjon.

– I leirene og slumområdene i Nairobi og andre kenyanske storbyer har oromoene lavere status enn både somaliere, sudanesere og andre etniske grupper fra Etiopia. Interetnisk vold og voldtekter mot kvinner fra andre nasjonaliteter er heller regelen fremfor unntaktet. 20 prosent av oromokvinnene i flykningeleirene prostituerer seg for å overleve. Samtidig opplever mange samlivsvold og psykiske sykdommer som nok en belastning på toppen av det hele.

Ingen internasjonal støtte

Norsk-oromiske Daniel Gemtessa er en av få heldige som har greid å flykte til et vestlig land. Han ankom Norge i 1974, på et tidspunkt da kommunistene tok over makten i Etiopia og styrtet keiser Haile Selassie.

– Selv om vi er nesten halvparten av befolkningen i Etiopia har andre grupper som tigray-folket og abyssiniere alltid holdt oss i sjakk. Vi har vært undertrykt både under monarkiet, kommunismen og under det nåværende regimet, som kaller seg demokratisk og får støtte av Vesten, men som begår enorme menneskerettighetsbrudd ustraffet. For meg er Etiopia det nærmeste man kommer en fasciststat, sier Gemtessa til utrop.no.

Han hevder situasjonen nå er skapt av det internasjonale samfunnet.

– Under borgerkrigen på 80-tallet ble både eritreernes og tigray-folkets frihetskamp mot kommunistdiktaturet internasjonalt anerkjent. Oromo-folkets frigjøringsgrupper ble derimot sett på som tvilsomme opprørere. 

Er målet til de ulike oromo-organisasjonene autonomi eller full uavhengighet fra Etiopia?

– Vi er åpne for alle mulige løsninger. Men først og fremst trenger vi fulle etniske og politiske rettigheter.

Uenhetlig asylpolitikk

Kommunikasjonsrådgiver i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere), Ingvald Bertelsen, mente problemet for oromoer som vil søke asyl i Norge er at man fra norsk side har ingen enhetlig politikk på feltet, som man f. eks har i forhold til irakere og afghanere.

– Situasjonen i Etiopia er veldig kompleks. Utlendingsmyndighetene tar hensyn til hva slags stilling man har hatt i opposisjonsmiljøene og i opprørsbevegelser, og om man kan påvise politisk aktivitet. Å være i slekt med en oromoforkjemper eller å ha offentlig kjente opposisjonsmeninger i forhold til etiopiske myndigheter er ifølge deres regeltolkning ikke nok for å få asyl. 

Bertelsen hevder dette kan slå svært uheldig ut for mange.

– Vi i NOAS mener det er en stor sikkerhetsrisiko å sende folk tilbake til et Etiopia, slik den politiske tilstanden er nå. UNE og UDI må gjøre en bedre research og ikke så må folk i det norsk-oromiske miljøet hjelpe både NGOer og relaterte offentlige institusjoner slik at man får bedre gehør for sin vanskelige situasjon.