Foto: Facebook/Privat
Norge er uten tvil verdens beste og tryggeste land. Jeg føler meg heldig som bor her og er evig takknemlig for at mine besteforeldre kom hit som arbeidsinnvandrere for 50 år siden. Jeg er norsk, men samtidig stolt av mine pakistanske røtter. Det å sjonglere mellom de ulike kulturene gir av og til et kick i hverdagen. Noen kaller det kulturkollisjon, jeg syns det er en frisk berikelse.
Vi lever i et multikulturelt samfunn hvor det selvsagt vil oppstå friksjon. Personlig føler jeg at vi er mye bedre enn andre europeiske land til å takle disse utfordringene.
Jeg har sett hvordan de sliter i enkelte områder i Sverige, Frankrike og England.
Personlig har jeg tro på at min generasjon, som har foreldre som er født i Norge, er et godt eksempel på hva det er å være norsk i dag. Vi er faktisk med på å definere dagens og fremtidens norskhet. Det gjør vi hver dag, på skolen, på arbeidsplassen og på internett. Da bestefar kom til Norge begynte han å jobbe noen dager etter at han landet på flyplassen. Det er ikke en klisje å si at arbeid er den beste veien til god inkludering. Der har Norge en jobb å gjøre ovenfor nye grupper av innvandrere som kommer hit. Jeg skulle ønske at de ble møtt med samme nysgjerrighet og åpenhet som mine besteforeldre ble møtt med. Den vennligheten de så hos kjente og ukjente nordmenn dannet grunnlaget for at de gjorde sitt beste for å bli en del av samfunnet. Da ble dugnad omfavnet og til og med trappevasking i blokka ble gjort med smil. Det er akkurat det dagens flyktninger trenger. Mer vennlighet og mer raushet fra det norske folk. Det betyr også fra brune nordmenn som meg. Alle må gjøre mer for at folk skal føle seg velkomne i dette landet. Da er arbeid den beste måten å integrere mennesker på. Jeg syns vi bruker alt for mye tid på å diskutere saker som angår veldig få. Endeløse diskusjoner om niqab eller burka er typiske saker som tar masse energi og som ikke fører oss noe vei. Vi må slutte med sånne småligheter. Jeg skulle ønske at media og politikere fokuserte mer på alt det folk fra ulik bakgrunn har til felles. Vi bør diskutere mer om hvordan de kan få flere innvandrermenn og spesielt innvandrerkvinner i arbeid. Det er et ønske fra lille meg.
Les også: Tre generasjoner Zaman i lokalpolitikken
