Foto: Pressebilder
- Rødt, men ikke rosenrødt fra Nord-Irak - 27.04.2011
- Menneskerettigheter på film - 09.02.2011
- Kunst er politikk i Sør-Afrika - 01.06.2010
Filmen er regissert av Halkawt Mustafa, som ble født i Nord-Irak i 1985, men kom til Norge som kvoteflyktning i 2000. ”Rødt hjerte” er hans første spillefilm, og den handler om et kjærestepar – Shirin og Soran – som må flykte fra landsbygda og inn til storbyen fordi den unge jenta er blitt tvunget til å gifte seg med en psykisk utviklingshemmet mann. Dette skulle være en del av en byttehandel, fordi faren hennes, som nylig var blitt enkemann, ville gifte seg med søsteren til den åndssvake. Men Soran er en handlekraftig mann, og kidnapper Shirin og tar henne med på motorsykkelen sin.
For et kurdisk publikum
Vel framme i byen, regionhovedstaden Arbil, oppstår et helt nytt sett av problemer når Soran blir arrestert og Shirin må klare seg på egen hånd. Vi blir jo stadig minnet om hvor dårlig kvinner blir behandlet verden over (ikke minst gjennom den høyaktuelle boken ”Halve himmelen” av ekteparet Nicholas Kristof og Sheryl WuDunn), men i ”Rødt hjerte” blir vi skånet for de verste detaljene. Vi lar regissøren forklare hvorfor:
– Da jeg lagde denne filmen, var det først og fremst med tanke på et kurdisk publikum, særlig de yngre og de intellektuelle. Jeg holdt litt igjen, for jeg ville ikke at folk skulle miste motet. Tvert i mot er det meningen at publikum skal spørre seg hva de selv kunne gjort for å redde hovedpersonene. Min norske produsent sier at filmen i bunn og grunn har en slags ”skillingsvisestruktur”, sier han og smiler.
Relativt liberale
Det er en kjent sak at kurderne er verdens største etniske gruppe som ikke har noen egen stat. De utgjør opptil 20 prosent av befolkningen i Tyrkia og Irak, og nesten 10 prosent i Syria og Iran, totalt rundt 30 millioner mennesker. I nyhetsbildet var de lenge – særlig på 1990-tallet – forbundet med den militante marxistiske organisasjonen PKK i Tyrkia, men etter arrestasjonen av lederen deres Abdullah Öcalan i 1999 og Saddam Husseins fall i 2003 har det vært mer fokus på kurderne i Irak. Dette henger sammen med de rike forekomstene av olje og gass i deres områder nord i landet, noe som ikke har vært uten betydning for at de i dag har fått økt selvstyre.
Det er meningen at publikum skal spørre seg hva de selv kunne gjort for å redde hovedpersonene.
Både Halkawt Mustafa og produsent Egil Ødegård (fra Filmhuset) hevder at de sentrale deler av irakisk Kurdistan er det mest liberale området i hele den muslimske verden, noe som forklarer hvorfor det er blitt besluttet at filmen skal vises i parlamentet. Arbil er for øvrig er en av verdens eldste byer, og det faktum at brorparten av landets kristne minoritet bor nettopp her, er en indikasjon på innbyggernes relativt åpne sinn med hensyn til religion.
Sterke kvinner
– Det er mange sterke kvinner i Kurdistan, sier Mustafa og Ødegård. – De har vært hjemme og styrt og stelt mens mennene har vært i krig. På 1960- og 70-tallet, før Khomeini entret valplassen, var det ikke så ille å være kvinne i området, og de lokale variantene av PKK, kalt PUK eller PDK, har søkt å videreføre et progressivt kvinnesyn. I dag er faktisk mer enn en av tre av parlamentsmedlemmene kvinner, noe som delvis er et resultat av at så mange som tre av fire av dagens ministre har bodd i Vesten. Nå håper og tror vi på et fritt Kurdistan, men er usikre på om det vil omfatte noen områder utenfor Irak.
Allikevel viser ”Rødt hjerte” altså et langt fra konfliktfritt bilde av regionen. Filmen avslører store forskjeller mellom holdningene i byen og på landet, men enslige kvinner er også svært utsatte i byene. Shirin og Soran blir nektet å ta inn på hotellene i Arbil fordi de ikke har vielsesattest, og når hun er alene, blir Shirin sett på som fritt vilt, noe som ikke minst politimenn prøver å utnytte. Uten å røpe hvordan filmen ender, så står hovedpersonen etter hvert i konstant fare for å gå fullstendig til grunne.
Prostitusjon er utbredt
Debatten om tvangsekteskap er selvsagt langt fra ukjent her i landet fra før, og, som den egyptiske feministen Nawal El Saadawi også sier: Alle undertrykte kvinner lever i en slags form for prostitusjon. Egil Ødegård forteller at tradisjonell prostitusjon er enda mer utbredt i den muslimske verden enn i Vesten, og at den er enda verre. Han sier det dreier seg om jenter særlig fra Marokko, Libanon og Syria, og noen utenfra regionen, som Filippinene og Russland. Emiratene, for eksempel, fungerer som boltreplass for rike saudiske og iranske menn.
Så gjenstår det å se om denne litt snille filmen vil slå an på kinoene i Norge. Men det viktigste er selvsagt hvilket inntrykk den vil gjøre i Kurdistan: i byene, på landsbygda og ikke minst i parlamentet.
