Latest posts by Majoran Vivekananthan (see all)
- Utrops utgave 26 – 2019 ute nå! - 11.07.2019
- Ingen uavhengig jury bak prisutdelingen - 01.07.2019
- Rashidi skrev bok om anus - 31.05.2019
I Norge finnes det i dag mange kristne skoler, og Kunnskapsdepartementet har tidligere gitt klarsignal til en ny muslimsk skole, til tross for at Oslo bystyre sa nei.
I Oslo bystyre stemte Ap, SV og FrP mot muslimske skoler på grunn av «integreringshensynet». Det er klart at dette er diskriminering på religiøst grunnlag og strider mot norsk lov.
Vi mener debatten i større grad bør handle om religiøse skoler generelt. Selv om disse i dag hevder at bortsett fra den religiøse undervisningen er opplæringen tilnærmet likt som på andre skoler, og at de følger opplæringsloven, er vi ikke i tvil om at det er områder hvor religion og nøytral kunnskap kolliderer. Selv om myndighetene fører tilsyn med slike skoler, er vi heller ikke i tvil om at en katolsk eller muslimsk lærer som i én sammenheng kan lære elevene at skilsmisse er greit, for eksempel i samfunnsfagstimen, i et annet tilfelle kan lære elevene at det ikke er greit, for eksempel i religionstimen. Hvordan jorda oppstod kan være helt forskjellig forklart i religionsboken og i naturfagsboken.
Undervisning bør være forankret i vitenskap, rasjonell tenkning og fakta.
Undervisning bør være forankret i vitenskap, rasjonell tenkning og fakta. Dersom religion gjennomsyrer samfunnsfag, rettslære eller naturfag, vil dette være en uheldig blanding som kan forvirre elevene.
Problemet i dag er at det allerede finnes en type muslimske skoler i Norge. Det er koranskolene som fungerer etter skoletid, hvor barna tilbringer mange timer hver dag og i helger. Enkelte barn går der hver dag etter skolen, slik som andre barn går på SFO. På slike skoler har myndighetene ingen tilsyn. En religiøs skole med offentlig tilsyn er bedre enn en koranskole. En undersøkelse gjort av antropolog Åsa Aretun ved Linköpings Universitet i Sverige viser at forskjellen mellom den offentlige skolen og muslimske friskoler er overdrevet. Hun mener debatten har et utpreget voksenperspektiv. «En går utifra at skolen har en stor påvirkning på barnas utvikling. Barn omgås framfor alt andre barn i løpet av skoledagen og det er i dette samspillet og i familien barna formes som individer», mener hun. Det kan stemme.
I en muslimsk skole kan en lærer bruke niqab. Det skjer allerede i dag i enkelte koranskoler. Og lærere fremstår ofte som rollemodeller. Når lærere formidler at det er frivillig å bruke hijab ifølge norsk lov, kan det lett forvirre elevene hvis de samtidig peker på at det er påbudt med hijab ifølge Koranen. Det er ingen tvang, men bruker du ikke hijab er dette synd, men du har valget. Derfor er dette ikke tvang, påstår en av Europas fremste muslimske lærde, Tariq Ramadan. Denne argumentasjonen er for svak, kall en spade for en spade.
Enkelte ganger legger vi for mye vekt på religion. En pakistaner og en somalier som begge er muslimer har ofte mindre til felles enn en pakistaner og inder som har forskjellige religioner. Etter vår mening er det etnisk baserte skoler som kan øke faren for segregering, ikke skoler basert på religion. Men språktilbudet som gis ved en skole kan fort gi overvekt av enkelte språkgrupper.
En kvinne kan ikke skille seg fra mannen, prevensjon er forbudt fordi religionen ikke tillater sex før ekteskap og homofil praksis er synd. Vi snakker ikke om islam, men om katolisismen. Denne religionen har flere private skoler i Norge i dag. Regjeringen bør revidere privatskoleloven, og skoler som ikke er uavhengige i forhold til religion, etnisitet, politisk tilhørighet og så videre, må forbys.
