Er Schjenken offer for medias demonisering?

En tidligere nynazist og hans kollega Erik Schjenken er dømt for brudd på bestemmelsen om forsvarlig helsehjelp da de jobbet i ambulansetjenesten. Den tidligere nynazisten har godtatt forelegget og erkjent at han oppførte seg krenkende på ulykkesstedet. «Vår oppfatning er at pasienten nærmest ikke ble undersøkt, og det var rasistiske overtoner,» konkluderte Helsetilsynet. Hvis vi basert på blant annet dette ikke kan kalle Farah saken for «rasismens stygge og ubarmhjertige konsekvens», da har vi ikke ytringsfrihet i Norge. 

Dagbladet må betale ambulansesjåfør Erik Schjenken en million kroner i oppreisning for ærekrenkende uttalelser etter Ali Farah-saken. Avisen, som er dømt for injurier, har besluttet å anke dommen. Betyr det at Schjenken ikke er rasist?

Hvordan kan noen bli ærekrenket om de ikke blir navngitt eller gjenkjent uten om av nære kolleger og familie?

Begge ambulansemennene gjorde feil, og erkjenner at de gjorde feil. Helsetilsynet i Oslo og Akershus konkluderte med at ambulansesjåføren og hans kollega viste «klart diskriminerende oppførsel og som kan forstås med rasistiske overtoner».Begge sjåførene fikk også skriftlig advarsel fra arbeidsgiver som begge har godtatt.  

Det er ikke tvil om at Dagbladet har vært slurvete flere ganger i sin dekning av denne saken. Det har også andre medier, men Schjenken går til sak mot Dagbladets kommentarartikler om temaet han mener var krenkende. Dommen er likevel basert på selektiv vurdering av faktagrunnlaget og spekket med ulogisk argumentasjon.

Schjenken kjørte bilen og hadde ansvaret for alle beslutninger, mens kollegaen som hadde lavere ansiennitet  «hadde som oppgave å ta seg av pasienten på skadestedet og se til pasienten på veien tilbake til legevakt eller sykehus.» Kollegaen har tidligere bakgrunn fra den nynazistiske organisasjonen Boot Boys. Det var også han som uttalte «jævla gris», «ditt svin» eller lignende da Farah tisset mot ham. Og så sa: «Det er ikke så farlig. Bare la ham ligge der å sprelle». Han godtok også forelegget fra spesialenheten for politisaker for å ha «opptrådt arrogant, avvisende og krenkende på ulykkesstedet.» Schjenken godtok ikke forelegget, og ble frikjent i tingretten. Schjenken har ofte snakket på vegne av begge to når han uttalte til media. Vi har altså en som erkjente straffeskyld, mens en annen ikke gjorde det. Men media omtalte begge som «ambulansepersonell», med henvisning til begge. Og med tanke på at Schjenken var den som tok beslutninger, bør han også stilles til ansvar siden han ikke grep inn. Men retten har ikke en gang vurdert denne problemstillingen da den dømte Dagbladet.

Ambulansemennenes språkbruk er uheldig, mener dommeren. Og så legger til «ganske særlig at de gjorde dette med et publikum til stede.» Det ville altså vært greit å si det til pasienten hvis publikum ikke var til stede. Dommeren har også valgt bort andre mer krenkende utsagn som den ene av sjåførene sa: «Han skal ikke vi ha i bilen. Når han miger meg på beina, der går grensen, uansett hvor hardt slag og tennene hans er gått», sa ambulansesjåføren blant annet.

Marie Simonsen i Dagbladet skrev følgende: «Tragedien i Sofienbergparken sjokkerte tilskuerne og de aller fleste nordmenn, fordi vi plutselig ble konfrontert med noe vi ikke ønsker å se. Det var rasismens stygge og ubarmhjertige konsekvens. Det var resultatet av et menneskesyn, hvor noen er mindre verd enn andre.» Jeg mener hennes påstand er av samfunnsinteresse, og må kunne hevdes i en kommentarartikkel. Enkeltpersonen Schjenken var ikke tema, men et system, struktur eller institusjonell rasisme som kan finnes i det offentlige rom. Det må vi tåle å diskutere. Rasismeanklagen var det ikke hun som fant på, men noe Helsetilsynet konkluderte med.

Schjenken hevder at han ble ærekrenket. Dagbladet navnga ikke ambulansemennene, og bilde av ansikt ble heller ikke vist. Schjenken valgte selv å stå fram med navn og bilde i en større reportasje i A-magasinet. Dette nevnes med én setning i dommen. Hvordan kan noen bli ærekrenket om de ikke blir navngitt eller gjenkjent uten om av nære kolleger og familie?

En uttalelse fra en overlege brukes flere ganger som ekspertuttalelse i dommen, problemet er bare at denne legen er en tidligere kollega av Schjenken! Retten fester ”lit” til Schjenken og frikjenner ham for rasisme. Dommeren fester også «lit» til generalsekretær i Norsk presseforbund Per Edgar Kokkvold, som ikke tror Schjenken handlet rasistisk. Kokkvold var innkalt som vitne. Hvordan kan enkeltpersoner sine meninger og synsing tillegges så mye vekt?

Jeg mener en tredjepart  vanskelig kan “dømme” en privatperson som rasist basert på objektive fakta. Det som foregår i hodet på person er vanskelig å dokumentere med bevis av en tredjepart. På samme måte kan vi heller ikke, som tredjepart, dokumentere at han ikke handlet rasistisk.