– Sosial utjevning er god integreringspolitikk

Utrop var tidligere i dag tilstede under pressekonferansen hvor Integreringsutvalgets leder Osmund Kaldheim leverte utredningen til Barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Opptil 200 ulike tiltak er foreslått i utredningen med formålet å bedre integreringspolitikken.

Under pressekonferansen ble det understreket at utredningen vil gjøre kampen for sosial likhet en viktig del av det som kan bli regjeringens nye integreringsstrategi. Utvalgsleder Osmund Kalheim påpekte at hvis integreringsarbeidet skal bli enda bedre så må man ha et bredere fokus.

– Integreringspolitikk har frem til nå handlet om muligheter. Nå må vi gjennomføre konkrete tiltak. Integrering må omdefineres i tråd med internasjonale mål, slik at det også skal handle om utdanning, jobb og tilhørighet, sa Kaldheim bestemt under talen sin.

Levekårsløft

Ifølge utredningen går det meste av integreringspolitikken i Norge greit, men det er en gruppe på et ca. hundretusentalls personer som sliter med vedvarende lavinntekt, lite adgang til jobbmuligheter, og ellers lite deltagelse i samfunnslivet. For disse foreslår utvalget en solid levekårsløft.

– Vi synes det er viktig å hindre denne negative sosiale reproduksjonen, hvor barn ikke oppnår bedre levekår enn foreldregenerasjonen. Målet må være samme sosiale vilkår og muligheter for sosial mobilitet som i resten av befolkningen.

Kompromissløs nyansert

Barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken uttalte at utvalget innsats det siste året har vært viktig for å håndtere det han kaller “et av de mest betente og viktigste temaer i den norske samfunnsdebatten”.

– Jeg har alltid vært opptatt at vi skal føre en integreringspolitikk som jeg kaller for kompromissløst nyansert, fordi nyansene forsvinner i debatten. Diskusjonene vi skal ha i tiden fremover kan umulig bli gjort uten et solid faktagrunnlag som vi nå har gjennom denne utredningen. 

Lysbakken hevder et viktig poeng i den “kompromissløst nyanserte” integreringspolitikken til rødgrønne regjeringen handler om å finne en middelvei som både bygger på positive tiltak og samtidig takler de vanskelige problemstillingene.

– Vi må finne en tredje vei mellom kulturrelativisme og assimilering for å håndtere fremtidens integreringsutfordringer.

Kritiske til sektormyndigheter

I utredningen kritiseres sektormyndigheter og andre viktige mellomledd i den intergreringspolitiske kjeden for svikt. På spørsmål fra Utrop om hvordan dette kunne forbedres konkret, svarte utvalgsleder Kaldheim at fokuset nå skal ligge mer på resultater.

– Strategien med fokus på like muligheter har gitt for dårlig uttelling. Vi må vise vilje til å skape resultater, både når det gjelder læring og overgang til arbeidsmarkedet. For det er dette som kommer til å avgjøre på om sektorene har gjennomført sitt samfunnsoppdrag.

Når det gjelder å få flere i arbeid, så er tiltakene veldig klare, ifølge Lysbakken.

– Vi må ha en aktiv mobilisering til yrkeslivet, særlig hos de gruppene som sliter klart mest med lav yrkesdeltakelse. I tillegg så er vi nødt til å se på kvalifikasjonsordningene for dem som kommer hit med en utdanning. Vi må ikke ta det som naturgitt at enkelte skal havne utenfor arbeidslivet, sa statsråden.

FAKTA:
Inkluderingsutvalgets viktigste anbefalinger

– En 10-årig ekstra innsats for å øke sysselsettingen blant innvandrere, med fokus på arbeidsmarkedstiltak tilpasset denne gruppens behov
– Rett og plikt til gratis språkopplæring i barnehage for alle barn med kartlagte behov
– Fjerning av kontantstøtten, og tilsvarende økning i barnetrygden
– Reform av voksenopplæringen