Foto: Scanstockphoto
Dette kommer frem i en rapport utført av Proba samfunnsanalyse på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdepartementet (IMDI).
Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant 450 ledere i flyktningetjenester og voksenopplæringer, samt intervjuer med ledere og ansatte ved disse arbeidsstedene i seks kommuner.
Prosjektet har undersøkt barrierer for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet, konsekvenser av manglende bruk av kvalifisert tolk for kvaliteten på programmet, samt behov for styrket veiledning fra statlig hold i bestilling og bruk av tolk.
Proba har avdekket tre mulige barrierer for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet – organisatoriske, kunnskapsmessige og erfaringsmessige.
Organisatoriske barrierer
I rapporten heter det at ledere og øvrig ansatte i flyktningetjeneste og voksenopplæring er underlagt avtaler som er inngått mellom kommunen på sentralt plan med et privat tolkebyrå, eller at kommunen har en egen tolketjeneste. Ved utlysning av rammeavtaler for innkjøp av tolketjenester, har brukerne av tolketjenestene som regel liten eller ingen innflytelse på hvilken leverandør som blir valgt. Ofte vil dette føre til at ansatte er pålagt å bestille fra disse uavhengig av om de er fornøyde med kvaliteten på tolkene som leveres eller ikke.
Kunnskapsmessige barrierer
Det er et stort sprang mellom hvordan myndighetene definerer kvalifisert tolk og hva mange ansatte i flyktningetjenesten og voksenopplæringer legger i begrepet. Mens myndighetene definerer kvalifisert tolk som en som er kvalifisert til å være oppført i Nasjonalt tolkeregister, svarer de fleste som jobber med introduksjonsprogrammet at kvalifisert tolk er personer som jobber i en tolketjeneste eller en privat leverandør av tolketjenester.
Erfaringsmessige barrierer
Erfaringene med mangel på innflytelse på muligheten for å bestille tolker som er tilstrekkelig kvalifiserte, er også en barriere for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet, ifølge rapporten fra Proba samfunnsanalyse. Bare et fåtall av lederne oppgir at de pleier å undersøke kvalifikasjonene til tolkene. De overlater mye av den formelle kvalitetssjekken til tolketjenesten eller tolkebyråene og tar det for gitt at kommunene på sentralt hold har gjort denne avklaringen – at tolketjenesten eller tolkebyråene kun skal tilby kvalifiserte tolker. Mange forteller at de ikke blir tilbudt tolker som leverer tilstrekkelig gode tjenester. Mangel på innflytelse på muligheten for å bestille tolker som er tilstrekkelig kvalifiserte, framstår som å være den fremste erfaringsmessige barrieren for bruk av kvalifisert tolk i introduksjonsprogrammet, heter det i rapporten.
