Folkemengde: 12. millioner
Flateinnhold: 640.000 km
Styreform: Republikk
Språk: Somali
Religion: Islam
Hovedstad: Mogadishu
Myntenhet: Shilling
Somalia ligger helt mot øst, på den spissen som kalles “Afrikas Horn”. Nabolandene til Somalia er Djibouti, Etiopia og Kenya. Landet har en lang kyst ut mot Det indiske hav og har et tropisk ørkenklima. Det dyrkes noe som heter durra, mais og sukkererter. Bananer eksporteres det mye av.
Mange er bønder og lever av husdyrbruk. Her er også mange som er nomader, de bor i telt og reiser fra sted til sted, der det er beite for dyra. Stadig flere nomader blir bofaste etter hvert. Lange tørkeperioder har rammet Somalia hardt.
Mangelen på offentlige tjenester gjør at så lite som omkring 15 prosent av barn i skolepliktig alder går på grunnskole. Barnedødeligheten ligger på rundt 25 prosent, mens gjennomsnittlig forventet levealder fortsetter å synke og ligger på et sted mellom 41 og 43 år.
Livet i Somalia har siden 1977 vært påvirket av gjentatte borger- og nabokrige. Etter avslutningen på den kalde krigen i 1989/90 mistet Somalia strategisk betydning for USA, noe som førte til reduserte kreditter og investeringer. Samtidig innstilte Saudi Arabia nesten fullstendig sine innkjøp av en av Somalias viktigste eksportvarer, kveg. Etter statskuppet i januar 1991 ble daværende president Barre avsatt og den Forente Somaliske Kongress (USC) dannet. USC’s leder Ali Mahdi ble innsatt som president.
USC bestod av flere rivaliserende fraksjoner. De 2 vesentligste fraksjoner ble ledet av henholdsvis Ali Mahdi og Farah Aidid, hvor Farah Aidid ledet USC’s militære gren. Etter sammenstøtene mellom de forskjellige fraksjoner av USC flyktet president Mahdi ut av Mogadishu i november 1991, da hovedstaden var kommet under Farah Aidids kontroll. Den nordlige delen av landet erklærte sin uavhengighet som Somaliland. Selv om Somaliland funderer selvstendig og forholdsvis stabilt sammenlignet med det turbulente syd, er landet ikke blitt internasjonalt anerkjent som selvstendig stat.
Siden innledningen av kampene mellom de stridende fraksjoner av USC er mer end 300.000 somaliske barn døde og 1,5 millioner mennesker flyktet ut av landet, tilsvarende en fjerdedel av befolkningen.
Etter press fra USA godkjente FN i desember 1992, at det skulle sendes en fredsbevarende styrke til landet for å sikre leveransene av fødevarer og for å gjennomføre en avvæpning av de væpnede grupper og fraksjoner. Det var første gang i FN’s historie, at de besluttet å intervenere militært i et medlemslands indre anliggender og det førte da også raskt til voldsomme sammenstøt mellom Aidids styrker og de USA ledede styrkene i landet.
Andre land som deltok i den “fredsskapende misson” besluttet raskt å trekke deres tropper ut av landet, da USA satte sitt elitekorps, Rangers, inn på å oppspore og fange Aidid, noe som ble mislykket.
I 1994 inngikk Farah Aidid og Ali Mahid en atale om våpenhvile og gjennomføring av en forsoningskonferanse, noe som førte til at de utenlandske troppene ble trukket ut av landet.
Landet var fortsatt delt og Republikken Somaliland fortsatte i 1995 sine aktiviteter tross manglende internasjonal anerkjennelse. I resten av landet grupperte de stridende gruppene seg omkring Ali Mahdi og Farah Aidid, som begge erklærte seg for landets rettsmessige regjering. Farah Aidid døde i 1996 og ble etterfulgt av sin sønn, Hussein, mens Farahs gamle høyrehold, Osman Hassan Ali trådte frem som en ny sterk mann – men nå alliert med Ali Mahdi.
I august 2000 ble det gjennomført en fredskonferanse med deltagelse av de forskjellige stridende fraksjoner. Konferansen valgte et parlament på 245 medlemmer, som møtes utenfor landet. Som ny president ble Abdulkasim Salat Hassan valgt, han var minister i en tidligere Barre regjering (før 1991).
I oktober 2000 ble den nye regjeringen offentliggjort. Regjeringen består av 25 medlemmer – alle men og representanter for Somalias forskjellige klaner. Statsministeren karakteriserte den nye regjering som en forsoningsregjering.
