- Fritt-Ords manglende helhetsforståelse - 10.10.2024
- 1500 forfattere samler seg mot bokforbud - 01.08.2024
- Har en løgn ulik valør avhengig av hvem som uttaler den? - 02.05.2024
Human Rights Service (HRS) ble høsten 2019 ilagt et forelegg på 20.000 kroner og redaktør Rita Karlsen fikk et forelegg på 8.000 kroner etter at de publiserte et bilde av inngangspartiet på kjøpesenteret Oslo City i 2017. Bildet viser flere tilfeldig forbipasserende personer. En av disse, en kvinne med skaut, anmeldte HRS for brudd på bestemmelsen om «retten til eget bilde» i åndsverkloven.
Forelegget er klaget inn til riksadvokaten med støtte fra Norsk Redaktørforening. I et brev til riksadvokaten understreket generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen at Rita Karlsen og HRS har samme ytringsfrihet som andre.
Forelegget er å anse som ikke rettskraftig da det er sendt inn klage.
Ny anmeldelse i år
Antirasistisk senter anmeldte i februar HRS for å ha publisert en illustrasjon som viser samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali sammen med en kakerlakk, skrev Utrop tidligere denne måneden.
I tildelingsbrevene til HRS både for 2019 og 2020 står det at departementet forutsetter at “organisasjonen arbeider innenfor norsk lov og alminnelig rettspraksis, derunder Arbeidsmiljøloven og Personopplysningsloven.”
Denne setningen i tildelingsbrevet ble tatt inn i tilskuddbrevet i etterkant av at Amal Aden anklaget HRS for å ulovlig lydopptak og for å bryte arbeidsmiljøloven i 2009. Aden beskyldte organisasjonen for å ty til kritikkverdige metoder overfor unge muslimske jenter. Press, trusler, manipulering, ulovlig avlytting og betaling av kilder er noe av det Human Rights Service har benyttet seg av i sitt virke, hevdet Aden. Ovenfor Klassekampen bekreftet Rita Karlsen at det ble gjort lydopptak.
HRS ble ikke dømt fordi opptaket er kun ulovlig dersom vedkommende som tar opp lyd ikke selv deltar i det.
Justisminister vil ikke svare
Utrop tok kontakt med justisministeren og stilte følgende spørsmål:
Hvilke konsekvenser vil det få for HRS dersom de blir dømt? Vil departementet kreve tilbakebetaling og/eller stopp av framtidig tilskudd i og med at vilkårene brytes?
Saken er som Utrop skriver ikke rettskraftig, og departementet kan ikke spekulere i eventuelle konsekvenser dette kan ha for utbetaling av tilskudd, skriver kommunikasjonsavdelingen i Justisdepartementet i en epost til Utrop.
Departementet vil heller ikke svare på generelt grunnlag om det er vanlig praksis å gi statstilskudd over statsbudsjettet for organisasjoner eller personer som er straffedømte.