- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Rapporten oppsummerer forskningen på arbeidsdeltakelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn, inkludert barrierene som møter dem i arbeidslivet og tiltakene som kan hjelpe.
Rapporten tar for seg studier som ser på kvinner født i utlandet og kvinner født i Norge med utenlandske foreldre.
ISF har undersøkt hvordan sysselsetting blant innvandrerkvinner har utviklet seg over tid og mellom grupper, hvilke barrierer som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse for denne gruppen, og hvordan tiltak kan bidra til å øke yrkesdeltakelse.
Helse og diskriminering
Sett under ett har disse kvinnene lavere yrkesdeltakelse enn resten av befolkningen. Samtidig er dette en svært sammensatt gruppe, som omfatter både arbeidsinnvandrere og flyktninger.
Forskningen viser at innvandrerkvinner også har dårligere helse enn kvinner fra majoritetsbefolkningen, og at de også er overrepresentert blant langtidssykemeldte.
– Noen studier har vist at innvandrerkvinner jobber i yrker hvor de er mer utsatt for fysiske og psykiske skader, I tillegg kan mangelen på en utvidet familie og et nettverk av venner i Norge bidra til å gjøre det vanskeligere å komme seg tilbake i arbeid etter sykdom, sier ISF-forsker Janis Umblijs til samfunnsforskning.no.
Ulike typer bevisst og ubevisst diskriminering er én av barrierene mot arbeidsmarkedet for innvandrerkvinner. Kvinnene kan oppleve diskrimineringen i arbeidslivet som mangefasettert og subtil, det handler ikke bare om søknader som legges til side.
– Mye av den eksisterende forskningen konsentrerer seg om ansettelsesprosessen. Vi vet mindre om hvordan diskriminering påvirker karriereutvikling, lønn og arbeidsledighetsperioder over tid, understreker Umblijs.
Avtagende syssselsetting
Studier viser at de kvinnelige etterkommerne av innvandrere klarer seg vesentlig bedre på arbeidsmarkedet enn foreldrene sine, men dårligere enn kvinner uten innvandringsbakgrunn.
For flyktninger øker sysselsettingsraten raskt de første fem til syv årene etter ankomst, men deretter stagnerer veksten og tallet synker i løpet av de neste ti årene.
– Et av spørsmålene som forskningen ikke gir et definitivt svar på er hvorfor arbeidsmarkedsintegreringen stopper opp og går i revers for denne gruppen, sier Umblijs.
– Tallene overrasker ikke
Fakhra Salimi fra MiRA-senteret jobber daglig med kvinner som sliter på arbeidsmarked. Salimi er ikke overrasket over funnene i rapporten.
– Hva kan forklare flyktningkvinners lavere sysselsetting?
– Vi ser at sliter med å komme inn, men mange også er lei av å bli forbigått når det gjelder forfremmelser og lønnsøkning. Mange er i midlertidige stillinger og flere er på praksisplasser. Få får faste stillinger etter at lønnstilskudds ordning ikke lenge er tilstede.
Salimi mener førsteprioriteten er å gi kvinnene jobbgaranti.
– Arbeidsgivere som får kvinner på arbeidspraksis, må kunne forplikte noen form for lønnet arbeid etter endt praksisperiode. Kvinner som har midlertidig ansettelser må kunne få faste stillinger.
Forebygg diskriminering
Salimi påpeker at flyktning- og innvandrerkvinnene utsettes for flere lag med diskriminering.
– Først fordi de er kvinner, så fordi de har en annen kulturbakgrunn og ikke helt behersker språket og kulturkodene.
Ifølge henne er diskriminering på arbeidsmarkedet sjelden tatt på alvor og mange er redde for å rapportere.
– Kvinner er redd for å bli karakterisert som bråkmakere og føler at deres sjanser for å komme videre i arbeidsmarkedet kan bli redusert hvis de melder diskriminering. Det er sjelden noen konsekvenser for arbeidsgiver. Her er vi blant annet nødt til å forebygge diskriminering når det gjelder lønnsøkning.
Går utover jobblysten
Salimi forklarer at dette også får konsekvenser for mange kvinners jobblyst, og indirekte er med på å reversere sysselsettingsraten.
– Flyktningkvinner er motivert til å lykkes i arbeidsmarkedet etter ankomst, men diskriminering og utestengning påvirker psykisk og fysisk helse og skaper en følelse av avmakt. Interessen blir mindre etterhvert. Her må vi sette søkelyset på arbeidslivsdiskrimineringen som mange opplever.
Språkopplæring og yrkestrening