Det nye «vi»

«Det er ikke lenger dere og oss nå, det er vi». Slik ble dagens situasjon oppsummert av en deltaker på et møte mellom barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken og representanter for 30 innvandrerorganisasjoner forleden. Dette er ikke tiden for debatt, men for refleksjon.

Som leder for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) er det naturlig å stille spørsmålet: Hvordan ta vare på det som – stikk i strid med gjerningsmannens mål – har spiret i sorgen etter terroren?

Stadig flere uttrykker ønske om at tragedien skal bidra til å videreutvikle det norske samfunnet mot enda mer inkludering, åpenhet og toleranse. TV-bildene av en prest og en imam side ved side, hånd i hånd, etter begravelsen til atten år gamle Bano Rashid er en bekreftelse på at vi lever i et mangfoldig samfunn. Spørsmålet nå er hvordan vi kan utvikle samholdet i tiden fremover.

Norge har innbyggere fra 215 ulike land. Over 12 prosent av befolkningen har innvandrerbakgrunn. I Oslo er andelen 28 prosent. Vi er et mangfoldig samfunn.

På kort sikt kan vi bli flinkere til å gi mer anerkjennelse til den innsatsen innvandrere bidrar med til fellesskapet. Det er hevet over tvil at samfunnsmaskineriet i dag ikke går rundt uten bidraget fra denne delen av befolkningen. Vi kan også bli mer oppmerksomme på de utfordringer mange opplever med å få innpass på arbeidsmarkedet.

Den gode viljen som nå er blitt mobilisert kan brukes til å gi mer plass til mellommenneskelig kontakt i nærmiljøet. Engasjementet og samholdet vi opplever nå gir også et godt utgangspunkt for å diskutere felles verdier.

I et lengre perspektiv vil både politiske veivalg og den enkelte borgers oppfatninger og handlinger avgjøre hvor vi går. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og til å delta i landets fellesskap. Likeverd, solidaritet og rettferdighet er grunnsteinene for å bygge et slikt samfunn. Vi må forhindre at det utvikler seg et klassedelt samfunn hvor personer med innvandrerbakgrunn har dårligere levekår og lavere samfunnsdeltakelse enn befolkningen for øvrig.

Hvorvidt man opplever integreringen som vellykket eller ikke, vil være et spørsmål om hvilke fakta, inntrykk og erfaringer som vektlegges. Statistikk viser at forskjellen i yrkesdeltakelsen mellom innvandrere og den øvrige befolkningen er lavere hos oss enn i de fleste andre vestlige land. En høy andel norskfødte med innvandrerforeldre tar høyere utdanning. Samtidig er det et betydelig gap når det gjelder deltakelse på arbeidsmarkedet mellom noen innvandrergrupper og befolkningen for øvrig. Ved siste valg var valgdeltakelsen 24 prosent lavere blant innvandrere enn i resten av befolkningen.

Et mangfoldig samfunn er ikke bare avhengig av en fungerende velferdsstat som sikrer like rettigheter og muligheter for alle. Det er også nødvendig med en robust tilknytning til et norsk fellesskap som inkluderer alle, uavhengig av bakgrunn. Dette krever at alle som bor i Norge føler tilknytning og lojalitet til det norske samfunnet, og har en opplevelse av å bli sett på som fullverdige samfunnsmedlemmer.

Begrepet mangfold ble lansert som et nytt perspektiv i stortingsmeldingen «Mangfold gjennom inkludering og deltakelse» fra 2004. Begrepet refererer ikke bare til det mangfoldet som følger av nyere innvandring, men også det mangfoldet som er et resultat av individualisering og differensiering av verdier og levemåter i alminnelighet. Et politisk mål som ble fremmet i meldingen er et samfunn hvor borgerne slutter seg til noen felles og grunnleggende verdier, samtidig som personer og ulike grupper fritt kan velge å utforme egne livsstiler innenfor dette rammeverket. IMDi arbeider daglig med å fremme dette perspektivet.

Utøvelse av valgfriheten i et demokrati skjer sjelden uten interesse- og verdikonflikter. Et vellykket mangfoldig samfunn er derfor et resultat av en kontinuerlig balansegang mellom utvikling og vedlikehold av fellesskapet, og behovene til de ulike grupper og individer som utgjør helheten.

Det å ha felles overordnede verdier er avgjørende for å ivareta og videreutvikle tillit mellom individer og grupper i samfunnet. Dette er nødvendig for å forhindre at ytterliggående personer og grupper får mulighet til å ødelegge det demokratiet som så møysommelig er bygget opp, og som stadig utvikles. Inkluderingsutvalget, som la frem sin rapport i juni, peker på at det er stort sammenfall i oppslutning om verdier blant innvandrere og befolkningen som helhet. Utvalget understreker at det må være tydelig hvilke felles verdier samfunnet skal tuftes på, samtidig som dialogen må favne et bredt meningsspekter.

Det er ikke noe mål å oppheve uenighet og konflikt, men alle må respektere de rammene demokratiet setter. Utvalget peker på likestilling, likeverd, ytringsfrihet, religionsfrihet, solidaritet, økonomisk og sosial likhet, vitenskapelig tenkemåte, toleranse, deltakelse i demokrati og sivilsamfunn som særlig viktige verdier. IMDi vil i tillegg vektlegge barns rettigheter.

Innenfor fellesskapet må det være rom for diskusjon og høyst ulike meninger om innvandring og integrering, både om mål og tiltak. IMDi er opptatt av at diskusjonen skal være kunnskapsbasert og tuftet på respekt, både for felles verdier og for ulike synspunkter. Alle må få komme til orde, og alle må inkluderes i fellesskapet.

Integrering er en prosess som først og fremst skjer lokalt, i kommunene. Ikke med store ord, men gjennom mange små skritt. Men det viktige integreringsarbeidet kommunene utfører kan ikke erstatte det som skjer i møte mellom kolleger, naboer, skoleelever, og gjennom foreninger og vennskap. Den varmen og det samholdet vi nå opplever, er et uvurderlig bidrag til et levedyktig og mangfoldig samfunn. Det nye vi.